Content:

 

Frederik Holst: min tipptippoldefar

Michael 2017; 14: 312–23.

Frederik Holst (1791–1871) ble født i en kjøpmanns- og skipsrederfamilie i Holmestrand som den eldste av elleve søsken. Hva som ledet ham til studier i København og senere til en omfattende medisinsk karriere i det nylig selvstendige Norge, er ukjent. Lite vet vi om hans liv utenom det profesjonelle. Men foruten sine egne faglige prestasjoner og publikasjoner, etterlot han seg også etterkommere som har preget norsk medisin i flere generasjoner.

Det sies at de fleste mennesker vet hvem besteforeldrene var eller er, men utover det kjenner få sin tidligere slekt. Det finnes selvsagt mange unntak. Blant mennesker som har bodd på samme sted i generasjoner, og hos slektsforskere kan situasjonen være en ganske annen. I mange land, inkludert Norge, er det imidlertid etablert store mengder slektsdata som kan skaffes tilveie av den som ønsker det.

Min mor, født Eva Louise Holst (1922–2013), datter av professor Peter Midelfart Holst (1892–1961), hadde gode kunnskaper om de fire generasjoner Holst som var kommet før henne (figur 1). Hun kunne en del detaljer så langt tilbake som til den personen denne artikkelen skal dreie seg om. Min morfar, visste langt mer, og jeg var heldig som fikk være en del sammen med ham før han døde ganske ung i 1961, da jeg var 13 år gammel. Morfar hadde en bok der han kunne følge sin familie tilbake til Harald Hårfagre, riktignok med en del ganske dårlig dokumenterte forbindelser fra middelalderen. Denne boken har jeg ikke funnet i trykket form, derimot har jeg kommet over boken «Vore fælles ahner» av Christopher Morgenstierne Munthe (1875–1939)1 som bekrefter forbindelsen til Harald Hårfagre.

xxxxx_313_01_b.jpg

Figur 1: Peter Midelfart Holst (1892–1961) med sin kone Elsbetha og sine tre døtre: Fra venstre Elsbeth Anna, Else og Eva Louise.

Morfar var glad i å fortelle om familien sin og fremhevet for meg at det var en stor forpliktelse å være født av «godt folk». Han glemte heller ikke å påpeke at jeg ikke måtte gjøre min far sjalu siden han hadde en langt mindre innflytelsesrik slekt å se tilbake på, spesielt på farssiden med forfedre med navn Bergsland. Personlig er jeg stolt av mine Bergsland-aner også, men far sluttet sin slektsforskning da han traff på en sersjant med navn Fuglenebb.

xxxxx_314_01_b.jpg

Figur 2: Fredrik Holst (1791–1871) malt av Wilhelm Peters (1851–1935) etter en tegning.

Jeg hadde altså en viss bakgrunn og ble svært glad da Magne Nylenna og Øivind Larsen spurte om jeg ville legge frem en presentasjon om Frederik Holst (1791–1871) på et symposium i forbindelse med 200 års jubileet for Frederik Holsts og Norges første doktorgrad fra 1817.

Jeg ble bedt om å fokusere på de personlige aspektene ved Frederik Holsts liv og inkludere informasjon om hans etterkommere. Å finne ut mer om hans personlige liv viste seg å være langt mer komplisert enn å beskrive den profesjonelle delen av livet hans. Dette skyldes nok at den profesjonelle delen, som var enorm, må ha krevet mesteparten av tiden hans, noe som vil fremgå av andre artikler i dette nummeret av Michael. Mye av det jeg legger frem i det følgende, vil nok kunne ansees som spekulasjoner, fordi jeg rett og slett ikke har så mye konkret informasjon om hvor han bodde, hans personlige forhold, hva slags økonomi han hadde, hvordan hans familieliv artet seg etc. Mye har jeg derfor prøvd å skrive ned på bakgrunn av det han gjorde profesjonelt og av notater og private meddelelser som jeg har gått igjennom. Dessuten er mye informasjon tatt ut fra My Heritage, en nettside for slektsgransking2.

Barndom og ungdom

Frederik (figur 2) var den førstefødte i en barneflokk på elleve. Han var som alle sine søsken, født i Holmestrand der hans far Hans Fredriksen Holst (1763–1846) og hans forfedre også var født. Moren, Inger Christine Backer (1765–1850) kom i likhet med faren fra en kjøpmanns- og skipsrederfamilie i Holmestrand. Backer familien kan spores tilbake til Danzig så tidlig som 1610 mens Holst-familien opprinnelig kom fra Danmark. Tippoldefaren til Frederik, Rasmus Christensen Holst (1657–1712), var født i Randers i Danmark, men flyttet til Holmestrand og ble stamfar for en tallrik og ganske velstående familie2. Familien innvandret fra Danmark, men kom nok opprinnelig fra Holstein, hvorav navnet Holst er kommet. Holstein er nå en del av Tyskland, men har gjennom historien vekselvis vært en del av Danmark og Tyskland. Selv om ikke alle som heter Holst kommer fra samme stamfar, er det interessant at det nå i Danmark finnes 4 404 personer med navn Holst3, mens det i Norge var 1337 personer med dette navnet i 20134.

Den familien som bosatte seg i Holmestrand, livnærte seg som skipsførere, kjøpmenn og etter hvert også som skipsredere. De aller fleste, særlig på mannssiden, ble født, vokste opp og døde i Holmestrand. Det skal nevnes at Holmestrand på 1700- og 1800-tallet ble en viktig by økonomisk, og begge foreldrene til Frederik kom fra velstående familier tilhørende byens borgerskap. Mye av velstanden ble skapt ved handel, spesielt eksport av trelast til Holland og England. Handelsfamiliene i Holmestrand kjøpte tømmer av bøndene i distriktene omkring og solgte dette videre til de utenlandske innkjøperne. Etter hvert ble mye av transporten på sjøen utført av norske skip eid av holmestrandsfamilier som kombinerte rederivirksomheten med selv å føre skipene som sjøkapteiner. Bestefaren, Fredrik Christensen Holst (1727–1785)2, som døde noen år før Frederik ble født, fikk bygget et stort hjem, kalt Holstgården, som nå er blitt Holmestrand museum (figur 3). Jeg besøkte museet for å finne informasjon om familien. Det meste av innholdet i museet var relatert til «Holmestrands-Holstene» som ble værende i byen og preget denne i mer enn hundre år. Det finnes fremdeles noen personer med navnet Holst i Holmestrand og mange i andre kommuner i Vestfold.

xxxxx_316_01_b.jpg

Figur 3: Inngangspartiet til Holstgården i Holmestrand

I Holmestrand kom Frederik til verden 14. august 1791 og var den eneste av de elleve søsknene som ble akademiker og som flyttet vekk og til slutt døde i Christiania i 1871. Man kan spørre seg hvorfor han ble motivert til en slik karriere etter en oppvekst i en velstående kjøpmannsfamilie der det kanskje ville være naturlig at eldstemann ble den som overtok etter faren. Ser man videre bakover i slektstreet, finner man kjøpmenn og offentlige embedsmenn, både på mors og farssiden, men ingen leger eller prester. Det ble Frederiks yngre søsken som tok over familiens eiendommer i Holmestrand. Således ble søsteren Sara (1795–1829) gift med kjøpmann Emmanuel Lorentzen (1784–1829), også fra en handels- og rederfamilie. To søstre, Else Cathrine (1802–1869) og Margrethe Cecilie (1801–1891) giftet seg med skipsrederbrødrene Hans (1795–1867) og Nils (1802–1887) fra drammensfamilien Kiær. En tredje søster Inger Christine giftet seg med en fetter, Jens Christensen Holst (1793–1857). Broren Hans Henrik (1799– 1825) var kjøpmann og skipsreder i likhet med Lars (1792–1857). Jan Holst (1799–1868) var prokurator. Yngstebarnet Petronella var gift med David Christopher Weidemann(1810–1881) og hadde som de fleste av de andre søsknene en rekke barn. Thalete (1792–1792) døde i sitt første leveår og Hendrik (1799–1825) døde barnløs5.

Frederik ble registrert som boende i Holmestrand i folketellingen av 18016. Da var han ti år gammel. Hvorfor ble han etter dette utbryteren fra denne handelsfamilien? Hvis vi går frem til våre egne dager, ser vi at i mange velhavende familier som har slått seg opp på handel og industri, blir barna værende i familiebedriftene med de privilegier og rikdom som følger med. Dette gjelder både i nyrike og veletablerte rike familier

Frederik vokste opp i en turbulent tid. Han var født like etter den franske revolusjon og opplevde barndommen under Napoleons krigene som fortsatte i det første tiåret av 1800-tallet. Han var selv knapt 23 år da den norske grunnlov ble forfattet på Eidsvoll. Selv om Frederik så vidt jeg vet, ikke hadde det man kunne kalle veldefinerte politiske interesser, var han i hvert fall i norsk sammenheng, en revolusjonær i sin fagpolitiske virksomhet. Han kunne ha blitt inspirert av sin søster Thaletes død som spebarn eller av fattigdom og nød omkring seg til å vie seg til medisinsk virksomhet. Dette er selvsagt ren spekulasjon, men Frederik Holsts samfunnsengasjement i resten av karrieren tyder på at han var en mann med empati og omsorg spesielt for syke og svake. Han donerte også pengemidler til humanitære formål.

Medisineren

Den kjente legen Michael Skjelderup (1762–1852), som dette tidsskriftet er oppkalt etter, og hans familie kan ha hatt en betydelig innflytelse når det gjaldt Frederiks valg av karriere. Skjelderups far og bestefar var begge prester i Vestfold, nær Holmestrand, og hadde dermed studert ved universitet. Det er godt dokumentert at i Frederik Holsts senere liv var hans arbeid dypt sammenflettet med Michael Skjelderups. De to parhestene utførte mye «nybrottsarbeid» i norsk medisin. Skjelderup kom fra en akademikerfamilie som hadde innvandret fra Danmark, og vokste opp på Hof i Vestfold, like i nærheten av Holmestrand7. Michaels mor var søster av Frederiks bestefar, og Michael var således fetter av Frederiks far og var 22 år eldre enn Frederik8. Han ble som sagt, senere en viktig samarbeidspartner for Frederik, og de var to av de mest innflytelsesrike norske medisinprofessorer i første halvdel av det 19. århundret. Mon tro om ikke Frederik tok inspirasjon fra Michael allerede i barndommen da familiene Holst og Skjelderup utvilsomt må ha møttes ved forskjellige anledninger. Michael hadde en vanskelig barndom, med stamming som et betydelig handicap og en far som hadde liten forståelse for sønnens vanskeligheter, men som etter hvert oppdaget hans intellektuelle potensial. Det er ikke lett å si hva som var alle Frederiks impulser for å velge løpebane, men en kombinasjon av tidsånden, personlige egenskaper og inspirasjon fra omverdenen har utvilsomt vært viktige faktorer. I Claus Pavels’ (1769–1822) dagboknotater fra Frederik Holsts disputas i 1817 nevnes professor Nils Berner Sørensen (1774–1854) som uttalte at det var han som hadde overtalt Frederiks far til å gi sønnen en akademisk karriere9.

I alle fall var Michael Skjelderup professor i medisin ved Universitet i København da Frederik kom til Danmark-Norges hovedstad i 1810 for å ta eksamen artium og deretter begynne å studere medisin. Han hadde Skjelderup som lærer frem til 1814 da Skjelderup dro tilbake til Norge med sin egen seilbåt for å bidra til oppbygging av det medisinske fakultet ved Det Kongelige Frederiks Universitet som var blitt opprettet i 1811. Det var spennende tider og Skjelderups seilbåt ble beskutt av svenskene som sammen med engelskmennene var Danmark-Norges fiender under Napoleonskrigene10.

Under studietiden til Frederik Holst ble Norge uavhengig av Danmark, og man kan se for seg at Frederik da så muligheten til å realisere noen av sine kanskje revolusjonære ideer om menneskerettigheter for syke og for andre svake i samfunnet. Disse egenskapene, sikkert påvirket av Skjelderup, fikk ham til å returnere til det nå uavhengige Norge for å ta doktorgraden. I alle fall vitner hans fremtidige virke om at denne mannen hadde helt andre interesser enn å dyrke kjøpmanns-kulturen fra Holmestrand.

I 1817 fullførte han sin doktorgrad om radesyken11. At han valgte dette emnet var kanskje ikke så underlig. Radesyken ble betraktet som en svært alvorlig lidelse både for individet og for samfunnet. Dette førte til opprettelsen av en rekke sykehus med spesifikt mål å ta seg av pasienter med denne lidelsen. Det ble også gjort epidemiske undersøkelser og statistikk for å kartlegge radesyken. Statistikk og samfunnsmedisin ble som kjent en av hovedinteressene i Frederik Holsts videre karriere og for øvrig en interesse i senere generasjoner av Holst familien. Frederik Holsts disputas og påfølgende selskapeligheter er beskrevet i detalj i Claus Pavels dagboknotater12. Frederik var da 26 år gammel og fikk stilling som stadsfysikus i Oslo. Imidlertid ville han studere forskjellige samfunnsmedisinske problemstillinger og reiste på et lengre utenlandsopphold for å utforske hvordan slike problemer var løst i andre land.

Norge var en fattig nasjon, og helse- og sosialsystemet for den «vanlige» befolkningen var dårlig. Leger og sykehus var det ikke mange av. Likevel konsentrerte Frederik seg om de svake gruppene i samfunnet; mentalt syke, fengselsinnsatte13 og de fattige.

Etterkommerne

Frederik Holst giftet seg i 1824, 32 år gammel, med Dorothea Christiane Steffens (1805–1866), en 19 år gammel kvinne født i København. Begge Dorotheas foreldre var allerede døde. Vi vet ikke om Frederik og Dorothea traff hverandre i Norge eller København, dessverre heller ikke hvor de bodde i Christiania etter at de ble gift. Ekteskapet må ha blitt inngått etter at Frederik kom hjem fra et av sine lange utenlandsopphold. Ekteparet fikk tre barn, Theodor (1825–1825), Axel (1826–1880) og Arnold (1836–1901). Theodor døde i første leveår, mens Axel vokste opp og ble lege som sin far. Vi vet at Frederik bodde med sin kone i Carl Johans gate 3, (tidligere navn Østre Gade 9) da Dorothea døde i 186614. Frederik døde selv på samme adresse i den såkalte Dybwadgården like ved Jernbanetorget. Hans to sønner var tilstede og dødsfallet ble meldt av kjøpmann H. Lorentzen15.

Axel bosatte seg i Oslo der han var korpslege og ifølge folketellingen av 1875, bodde han med sin kone og mange barn i Pilestredet 13. Arnold ble født ti år senere enn Axel i Botne prestegjeld, men er registrert i folkeregisteret fra 1875, 1885 og 1900 på forskjellige adresser i Kristiania. Det er litt underlig at vi ikke finner Frederik i folketellingen fra 1865 da han fremdeles var i live16. Kanskje de ble offisielt boende i Holmestrand. Det faktum at Arnold som var født i 1836, tydeligvis kom til verden i Botne, kan tyde på at Frederiks og Dorotheas familie oppholdt seg mye sammen med familien i Holmestrand. Det kunne kanskje være praktisk på grunn av Frederiks aktive liv og mange utenlandsreiser. Imidlertid må man anta at de hele tiden har hatt en adresse i Oslo, ellers ville det vært vanskelig å være involvert i alle de aktiviteter Frederik hadde ved Rikshospitalet, i tidsskriftet Eyr og ved universitetet. På hans senere dager tyder skrifter fra Frederiks barnebarn Anna Amalie Holst (1864-?) på at «bestefar» bodde i samme bolig som sønnen Axel og familie, dvs i Pilestredet 1317. Imidlertid døde han som nevnt i Carl Johans gate. Jeg har ikke vært i stand til å finne bostedet han hadde sammen med kone og barn i yngre dager. Vi vet også at Frederik ble frimurer i losjen «Leoparden» allerede i 1817, og var aktiv og ofte tilstede i losjen18.

En interessant linje i familiens privatliv, som jeg dessverre ikke vet mye om, er Frederiks sønn Axels giftermål med Anna Flemming (1832–1897). Anna var datter av en kjent tysk psykiater, Carl Friedrich Flemming (1799– 1880), som var direktør for et sinnssykehus i Sachsenberg, litt utenfor byen Schwerin i Mecklenburg. Carl Friedrich var født i 1799, noen få år etter Frederik. Før han kom til Sachsenberg hadde han tatt doktorgrad i Berlin og arbeidet ved et sinnssykehus i Pirna, nær Dresden19.

Frederik dro på sine lange utenlandsreiser nettopp på den tiden da Flemming begynte sin karriere som psykiater. Vi vet at han besøkte England, Frankrike og Tyskland, det siste landet var enda ikke samlet til ett rike. Hadde han kanskje kontakt med Flemming? I alle fall giftet sønnen Axel seg med Flemmings datter fra første ekteskap, og Axels sønn, den svært kjente professoren ved samme navn, Axel Holst junior (1866–1931), studerte hos Flemmings eneste sønn, Walther Flemming (1843–1905)20 i Kiel. Walther som var sønn av Carl Friedrich og dennes annen kone, er regnet som en av verdens 100 mest betydningsfulle biologer etter sin oppdagelse av kromatin og cellekjernen21. Det har således vært sterke forbindelser mellom Holst og Flemming-familiene, men vi vet dessverre ikke i hvilken grad og på hvilket tidspunkt Frederik var involvert i denne forbindelsen.

Min mor var alltid litt mindre stolt av den første Axel Holst, «som bare var korpslege» enn av den andre. Jeg må erklære meg uenig med min mor på dette punktet. Det var ellers svært sjelden jeg var uenig med henne. Når man ser på hva korpslegen utrettet, var han en viktig person i familien Holst.

Viktig var det nok å knytte seg til Flemming-familien og enda mer ved å inspirere flere av sine barn til å yte sitt ypperste akademisk. Familien bodde først i Prindsens gate og senere i Pilestredet 1322. Axel Holst junior (figur 4) var essensiell i oppdagelsen av vitamin C23 og fortsatte sin bestefars innsats for samfunnsmedisin og hygiene og som professor og rektor ved Universitetet i Oslo24. Søsteren til Axel junior, Clara Holst (1868–1935) (figur 5) var den første kvinne som tok doktorgrad i Norge25. Min mor hadde gleden av å være med på å avduke en minneplakett for Clara Holsts doktorgrad som ble avlagt i 1903, 86 år etter at hennes bestefar Frederik Holst hadde avlagt Norges første doktorgrad. Clara fikk ansettelse som professor i USA, men fikk ikke engang stilling ved et gymnas på Hamar der hun ble forbigått av en langt dårligere kvalifisert mann. Clara Holst trakk seg tilbake fra arbeidslivet og bodde resten av livet på Fagerborg med to av sine søstre.

Interessen for akademia, hygiene og samfunnsmedisin fortsatte i neste generasjon, med min morfar Peter Midelfart Holst som var professor ved epidemiavdelingen ved Ullevål Sykehus og som kjempet for vaksinering mot tuberkulose og poliomyelitt26. Morfar fortalte meg som innledningsvis nevnt, mye om våre forfedre og også om poliomyelitt og tuberkulose. Han var en viktig faktor i mitt eget valg av medisinen som arbeidsområde.

Det er svært mange grener av familien Holst, ikke minst takket være en del svært store barnekull i flere av generasjonene. Frederiks foreldre hadde elleve barn, hvorav ti levde opp. Frederik selv hadde tre barn, men ett døde i første leveår. Korpslegen kompenserte godt, med åtte eller ni barn, mens Axel junior hadde fem27. Morfar hadde som nevnt tidligere tre døtre, Eva Louise, min mor, og min tante Else (1925– 2006). De fulgte den tidens tradisjon ved å skifte til sine menns familienavn, henholdsvis Bergsland og Barratt-Due. Den eldste datteren, Elsbeth Holst Flood (1920–1969) ble lege og beholdt Holst som mellomnavn. Hun fikk datteren Elsbetha Sigfrid Holst Flood (f. 1955) som altså har beholdt etternavn etter både mor og far, Johannes Holm Flood (1918–2000).

xxxxx_321_01_b.jpg

Figur 4: Axel Holst jr (1866–1931).

xxxxx_322_01_b.jpg

Figur 5: Clara Holst (1866–1931).

Jeg ble selv lege og arbeidet som hjertekirurg i USA i 25 år. I 2011, 194 år etter min tipptippoldefar, tok også jeg doktorgraden ved Universitetet i Oslo28. Året etter forsvarte min adskillig yngre fetter, anestesilegen Andreas Barratt-Due (f. 1970) sin avhandling29.

Jeg tok meg den frihet å kalle min mellomste sønn Christian Holst Bergsland (f. 1991) for å la Holst-navnet leve i en generasjon til i vår gren av familien. Han tar for tiden doktorgraden i molekylærbiologi. Min eldste sønn Niels Peter (f. 1981), som er elektroingeniør har doktorgrad i bruken av magnetisk resonans i multippel sklerose fra universitetet Politechnico di Milano30. Min yngste sønn Emir Jon (f. 2002) planlegger også å bli lege og forsker. En rekke andre av Frederik Holsts etterkommere i min egen og neste generasjon har gått inn i medisinsk virksomhet selv om de fleste ikke bærer Holst-navnet. Elsbetha Sigfrid Holst Flood er helsesøster i Oslo, og datteren Mie Elsbetha Flood Tangsrud (f. 1989) er lege i turnustjeneste. Dessuten er Kristin Tangen Bergsland (f. 1988) datter av min søster Ellen Bergsland (f. 1954), medisinstudent i Oslo. Min bror Peters (f. 1949) datterBenedicte Bergsland (f. 1978) er fastlege i Skjeberg.

Selv om det er vanskelig for oss alle å nå opp til noe i nærhet av den betydningen Frederik Holst hadde i sin samtid, er det en inspirasjon for etterkommerne å kjenne til det en slik pioner utrettet. Dette er en stor forpliktelse, og som morfar, Peter M. Holst, uttalte: «Det er viktig å komme fra godt folk».

Overlege, dr. med. FACS(USA), ACS, ABTS (USA)

Medisinsk Direktør, Bosnia og Hercegovina Hjertecenter

Overlege Intervensjonssenteret, Rikshospitalet, Oslo

Vestbyveien 80 B, 1449 Drøbak

jacobbergsland622@gmail.com

Fotnoter
1 Munthe, CM. Vore Fælles Ahner. Oslo: Børsums forlag og antikvariat, 1958.
6 Digitalarkivet. Folketelling 1801 for Botne Prestegjeld. digitalarkivet.no/census/person/pf01058288001771
7 Larsen Ø. Michael Skjelderup i Arntzen JG et al (red.) Norsk biografisk leksikon, Bind 8. Oslo: Kunnskapsforlaget, 2004.
8 Bergsland Web Site My Heritage.no 2017 www.myheritage.no/site-393768881/bergsland.
9 Pavel C. Claus Pavel’s Biografi og Dagbøger: Christiania C.P. Riis; 1864.
10 Larsen Ø. Michael Skjelderup i Arntzen JG et al (red.) Norsk biografisk leksikon, Bind 8. Oslo: Kunnskapsforlaget, 2004.
11 Holst F. Morbus, quemRadesyge vacant, quinam sit, quanamque rationee Scandinavia tollendus?: Det Kongelige Frederiks Universitet; Christiania: Lehmann, 1817.
12 Pavel C. Claus Pavel’s Biografi og Dagbøger: Christiania C.P. Riis; 1864
13 Larsen Ø. Frederik Holst og fengslene. Tidsskr Nor Laegeforen. 2001;121:3556-60.
14 Skifterett Oslo. Dødsfallsprotokoll 1864–1870. Christiania: 1866 1506–1866.
15 Skifterett Oslo. Dødsfallsprotokoll 1870–74. Christiania; 1871 15061871.
16 Digitalarkivet. Folketelling 1865 for Christiania Kjøpstad. digitalarkivet.no/census/person/pf01038027005074
17 Holst AA. Dagboksnotater. Dagbok for Anna Amalie Holst ed. Ikke publisert.
18 Nadheim K. Frimureren som fikk den første doktorgrad ved Universitetet. Frimurerbladet. 2016;4:61.
19 Carl Friedrich Flemming. Wikipedia. Tyskland: Wikipedia; 2015. de.wikipedia.org/wiki/Carl_Friedrich_Flemming
20 Bergsland Web Site My Heritage.no 2017 www.myheritage.no/site-393768881/bergsland.
21 Walther Flemming. Wikipedia. Tyskland. de.wikipedia.org/wiki/Walther_Flemming
23 Norum KR, Grav HJ. Axel Holst and Theodor Frølich – pionerer i bekjempelsen av skjørbuk. Tidsskr Nor Laegeforen. 2002;122:1686-7.
24 Axel Holst. Wikipedia. no.wikipedia.org/wiki/Axel_Holst
25 Jahr EH, Clara Holst i Arntzen JG et al (red.) Norsk biografisk leksikon, Bind 4. Oslo: Kunnskapsforlaget, 2001.
27 Bergsland Web Site My Heritage.no 2017 www.myheritage.no/site-393768881/bergsland.
28 Bergsland, J. Safe introduction and quality control of new methods in coronary surgery. Universitetet i Oslo. 2011.
29 Barratt-Due, A. Upstream versus downstream inhibition of Gram-negative induced inflammation. Universitetet i Oslo. 2012.
30 Bergsland, NP. Advanced MRI techniques in multiple sclerosis: multimodal assessment of WM and GM damage mechanisms. Politechnico di Milano, 2016.
publication-image

Search in Michael

Translate (By Google)

Contact:

Michael, c/o professor Øivind Larsen | p.o.box 1130 Blindern | N-0318 Oslo, Norway |

Epost: oivind.larsen@medisin.uio.no