Content:

 

 

Profiler og portretter i norsk medisin. Supplement 11 / 2012

Øivind Larsen & Magne Nylenna

Forord

De aller fleste kunstverkene som er i Det norske medicinske Selskabs eie, er portretter. Arbeidet med å lage en katalog over portrettsamlingen begynte allerede i 1987. Bildene som den gang var... Les mer »

  

Maleriene

Den som besøker Det norske medicinske Selskabs nåværende tilholdssted (2012) i lokalene til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten i Rikshospitalets tidligere kvinneklinikk... Les mer »

  

Personene

Medisinens historie er i stor grad preget av enkeltpersoners initiative og innsats. I særdeleshet gjelder det i et lite land som Norge. Les mer »

  

Gründertiden og Selskabet

På 1800-tallet var norsk medisin under oppbygging. Et nytt norsk samfunn og en ny nasjonal identitet skulle bygges opp. Begge deler krevde dugnadsånd og vilje til innsats. Les mer »

  

De første medisinske professorene

Blant maleriene finnes portretter av to av de tre første professorene ved Universitetet, Michael Skjelderup og Magnus Andreas Thulstrup, representert med hvert sitt maleri, mens den tredje,... Les mer »

  

Det nye Norge

1800-tallet var nasjonsbyggingens århundre framfor noe. I et land der befolkningen var liten, riktignok voksende fra ca. en million til ca. to millioner i løpet av århundret, var... Les mer »

  

Medisinsk foreningsliv i Selskabet

Fra 1833 hadde Det norske medicinske Selskab en fast struktur å holde seg til. Det ble mer orden og mer system. Man hadde lært og sett hvordan ting foregikk ute i verden og bestrebet... Les mer »

  

Hvem var pasienten – individet eller samfunnet?

Å leve i 1800-tallets Norge var langt på vei å ha et liv med kvalme, oppkast og diaré. Vann- og matbårne mage-tarm-sykdommer var så vanlige at de lenge fikk... Les mer »

  

Kampen om smitten

På 1800-tallet, da samfunnsutviklingen førte til at smittesykdommene antok langt større dimensjoner enn før, var det et alvorlig problem at årsaksforholdene var... Les mer »

  

Leger i kurbadenes tid

De tallrike reisene som norske leger foretok i utlandet, brakte dem også i kontakt med en blomstrende aktivitet på kontinentet – kurbadene. I bakspeilet ser man en slags blanding... Les mer »

  

Selskabet som møtested for klinikere

Praktisk medisin var, på 1800-tallet som nå, først og fremst klinisk virksomhet, det vil si diagnostikk og behandling av enkeltpersoner. Dette gjenspeiles i Selskabets... Les mer »

  

Professorenes Selskab

I siste del av 1800-årene var Norge blitt mer som andre land i Europa. Den sterke vekten på nasjonsbygging som hadde preget de første årtiene etter 1814, begynte å... Les mer »

  

Indremedisinen – en helhet?

Medicina interna una et indivisibilis (est) erklærte professor Søren Bloch Laache (1854–1941) 44 45, professor i indremedisin fra 1895, førstesekretær i Selskabet... Les mer »

  

Forskning skyter fart

Hvis vi betrakter oppbyggingen av en nasjonal, norsk medisin på litt avstand, ser vi at man i de første to tredeler av 1800-tallet var svært opptatt av å lære av... Les mer »

  

Selskabets voktere

Bergenseren Johan Herman Krohn Hopstock (1854–1911) 58 hadde medisinsk eksamen fra 1879. Etter diverse legejobber begynte han som praktiserende lege i Kristiania i 1881. Han hadde... Les mer »

  

Fødselshjelpen vokser seg stor

På slutten av 1700-tallet, da det offentliges ansvar for folkehelsen vokste rundt om i Europa, var det stor interesse for fødselshjelp. Fødselskomplikasjoner ga stor... Les mer »

  

Flere professorer

Peter Fredrik Holst (1861–1935) 64 avla medisinsk embetseksamen i 1888 og hadde en kort tid legestillinger forskjellige steder, nemlig ved Rikshospitalet, ved Breidablik Sanatorium i Valdres... Les mer »

  

Privatpraktiserende i Selskabet

Den «naturlige» karriere for mange leger i siste halvdel av 1880-tallet og framover til den annen verdenskrig var å kvalifisere seg for en eller annen form for privat praksis,... Les mer »

  

Svanesang eller tilpasning?

Fra 1920-årene og framover ble det færre og færre nye malerier i Det norske medicinske Selskab. Hvordan tolker vi det? Les mer »

  

Magazinet som forsvant

Reidar Gording (1873–1952) 83, med medisinsk eksamen fra 1900, hadde diverse sykehustjeneste og utenlandsopphold før han slo seg ned som privatpraktiserende øre-nese-hals-lege i... Les mer »

  

En ny rolle

Fra 1939 og til i dag har møtene vært kjerneaktiviteten i Selskabet, fra og med 2004 altså supplert med utgivelse av tidsskriftet Michael og dets supplementsbind. Les mer »

  

Selskabets framtid

Ved midten av 1980-årene ble ideen lansert: Skulle man inngå en allianse med Den norske legeforening? Nesten alle Selskabets medlemmer var tross alt også medlemmer av... Les mer »

  

Portrettliste

Hvert maleri har et rundt messingskilt festet på rammen. Der står det samme nummeret som gjenfinnes i de små sirklene i denne boka. Plasseringen av maleriene i bygningen Domus... Les mer »

publication-image

Search in Michael

Translate (By Google)

Contact:

Michael, c/o professor Øivind Larsen | p.o.box 1130 Blindern | N-0318 Oslo, Norway |

Epost: oivind.larsen@medisin.uio.no