Content:

 

Kvann

Nytelsesmiddel og legeplante

xxxxx_013_01_c.jpg

Kvann – en plante som i tidligere tider inntok en bred plass i folks bevissthet, er vel i våre dager nesten glemt, i det minste hva nytteverdien angår. Fra sagatiden vet vi at kvann ble brukt i Norge, sannsynligvis spist rå for smakens skyld. Når det i gammel lovgivning var straffbart å sanke kvann på annen manns jord, tas det som et tegn på at planten ble regnet som mer verdifull enn for eksempel bær, som alle kunne plukke. Kvann ble også dyrket i kvannhager og var salgsvare i Norge i ethvert fall så tidlig som på 900-tallet. At stavelsen kvann- går inn i mange norske stedsnavn, vitner om utbredelsen av planten og om interessen for den.

Navnet Angelica archangelica skal kvannen ha fått fordi en engel viste menneskene hvordan den kunne brukes. Det er da også ofte under navnet angelica den nevnes i legebøker og urtebøker, hos oss første gang i Henrik Harpestrengs Liber herbarium fra 1200-tallet. Etter hvert ble den hyppig nevnt og anbefalt til medisinsk bruk i folkemedisin og skolemedisin.

Kvannen er en stor, høy plante av skjermplantefamilien. Bladstilk og blomsterstengel ble spist som grønnsak og nytelsesmiddel, mens roten mer ble tatt i bruk som medisin. Kvannrot kunne for eksempel anvendes ved ulike mageplager, skjerpe appetitten, mot gikt og hevelser og mye annet. Kvann skulle kunne beskytte mot smitte, blant annet ved å røke i tobakkspipe. Kvann nevnes som skjørbuksmiddel – men her mener professor Ove Arbo Høeg at innholdet av vitaminer er så vidt lite at det er grunn til å trekke virkningen i tvil.

Fjellkvann og strandkvann er noe ulike. Fjellkvannen påtreffes i bekkefar og fuktige kjerr. Det er denne som har fått anvendelse på grunn av sin milde smak. Ove Arbo Høeg regner strandkvann for uspiselig, fordi smaken er skarpere.

Selv om tiden i dag har passert kvannen som en del av dagliglivet, finner vi fortsatt de vakre plantene rundt omkring, i virkeligheten, kulturhistoriske minnesmerker, hvis vi bare tenker på det.

Forsidebildet viser en fjellkvann fra Mørekvam i Hemsedal. Svart-hvitt-bildet er en strandkvann fra Onsøy i Østfold.

xxxxx_013_02_c.jpg
xxxxx_013_03_c.jpg

Tidsskr Nor Lægeforen 1986; 106: V.

publication-image

Search in Michael

Translate (By Google)

Contact:

Michael, c/o professor Øivind Larsen | p.o.box 1130 Blindern | N-0318 Oslo, Norway |

Epost: oivind.larsen@medisin.uio.no