Content:

 

Ungdommens vesen

xxxxx_169_01_c.jpg

I en periode hadde vi et oppslag på veggen hjemme hos oss: Ungdomsopprør forbudt i tiden 0600 – 0800 og 1700 – 1900. Det ble respektert, vi fikk spise i fred. Synspunkter på foreldres teithet mv. ble oss meddelt til andre tider og stort sett i former som innbød til kompromisser. Vi skjønte vi var heldige.

For løsrivelsens psykologi kan være like ulogisk og smertefull sett fra begge sider. De stormende utslag kan være gjensidig uforståelige. Er det noen temaer som er evige, uavhengig av tid og sted, så er det ungdommen av i dag. Respektive foreldre altså.

Jeg kvapp til da jeg fikk se tenåringen på bildet. Avvisende, selvmarkerende, men samtidig utadvendt: hallo verden, her er jeg, ung og fri!

På en taggesprayet mur i en park i den spanske byen Girona sitter hun, en påtrengende naturalistisk bronseskulptur i naturlig størrelse. Din, ja nettopp din datter, alene på Interrail, mot de gamles vilje og råd, det kunne det ha vært.

Skulpturer i bronse hører ikke. Det nytter ikke å snakke til dem. Dette forholdet gjør piken på muren særlig naturtro.

xxxxx_169_02_c.jpg

Tidsskr Nor Lægeforen 1995;115:3471.

publication-image

Search in Michael

Translate (By Google)

Contact:

Michael, c/o professor Øivind Larsen | p.o.box 1130 Blindern | N-0318 Oslo, Norway |

Epost: oivind.larsen@medisin.uio.no