Content:

 

 

Michael Doktorskole og medisinstudium. Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo gjennom 200 år (1814-2014). Supplement 15 / 2014

Øivind Larsen

Forord

«Vi har tenkt på fremtiden i 200 år» var slagordet på hjemmesiden til Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo i jubileumsåret 2014. I jubileumsboka... Les mer »

 

1. Bok om hva for hvem?

Da jeg ved årsskiftet 2011–2012 ble spurt av Det medisinske fakultet om å lage en jubileumsbok, takket jeg ja til forespørselen, blant annet fordi jeg så at det... Les mer »

 

2. Medisinsk fakultet i den norske hovedstaden – hvorfor?

Når man skal forelese medisinsk historie for legestudenter, kan det være et pedagogisk knep å starte med et glimt i øyet og minne tilhørerne på at de har... Les mer »

 

3. Et universitet og en legeutdanning blir til

For å forstå hvordan ideen om et universitet i det hele tatt er blitt utformet og har dannet grunnlaget for både det nye universitetet i Christiania i 1811 og dets medisinske... Les mer »

 

5. Nytt i Norge – medisinerstudenter!

Bladet Budstikken brakte fra tid til annen opplysninger om aktiviteten ved Universitetet. For vintersemesteret 1822 hører vi f. eks. at det var ca. 211 «academiske Borgere» ved... Les mer »

 

6. Fakultetet som studieobjekt

Å lese om stud. med. Skjelderups meritter kan gi grunn til undring. Hva i all verden var dette Universitetet? Hva var det for slags institusjon det nye Norge hadde lagt seg til? Studenter som... Les mer »

 

7. Leger for landet – oppbygging av en nasjonal medisin

Det nye universitetet sprang ut av eliten og vendte seg mot eliten. Dette skjedde på to måter. For det første var det mest eliten som hadde anledning til å benytte seg av... Les mer »

 

8. Å utdanne leger for individer eller samfunn – å forme en legerolle

Framme ved 1840-årene er utviklingen av det nye medisinske fakultetet kommet såvidt langt at vi må anta det har funnet sin form, dvs. den formen man ut fra tidens premisser mente... Les mer »

 

9. Medisinsk kunnskapsnivå – dybdekunnskap eller tilpasset kunnskap?

Når man ser på en medisinsk studieplan eller blar i en hvilken som helst medisinsk lærebok for legestudenter og leger, uansett fra hvilken tidsperiode, er det noen... Les mer »

 

10. En annerledes kontekst – rettsmedisin og responsa medica

De første norskutdannede legene sto ikke bare overfor et samfunn som var annerledes enn senere, men også overfor arbeidsoppgaver som kan føles fremmede for vanlige, praktiserende... Les mer »

 

11. Å lære av seg selv

Vi har omtalt hvordan 1900-tallets sosiologer interesserte seg for at enkelte yrker skilte seg fra andre ved særtrekk som dannet grunnlaget for begrepet profesjon Om profesjonsbegrepet og... Les mer »

 

12. Å lære av utlandet

Orienteringen mot utlandet, for å lære hva som skjedde ute, begynte med én gang. Man ville lage en medisinsk skole som ikke sto tilbake for de utenlandske forbildene, og da... Les mer »

 

13. Opplæring for offentlige oppgaver

Både i medisinsk vitenskap og i internasjonal helsepolitikk var man i siste halvdel av 1700-årene sterkt interessert i samfunnsmedisin, dvs. hvordan man skulle tilrettelegge samfunnet... Les mer »

 

14. Lochmanns linje – fakultetet og folket

I 1845 skjedde det noe foruroligende ved Det medisinske fakultet i Christiania. Ernst Ferdinand Lochmann (1820–1891) sluttet og flyttet til Christianssand. Framstillingen om Lochmann bygger i... Les mer »

 

15. Kliniske fag midt på 1800-tallet

De fleste av fakultetets lærere var leger og hadde privat praksis ved siden av universitetsarbeidet. Det var liten avstand mellom medisinsk teori og medisinsk hverdag. Nærheten til... Les mer »

 

16. Student i 1860-årene

En av norsk medisins store sønner, Gerhard Henrik Armauer Hansen (1841–1912) tok artium i 1859 og medisinsk eksamen med laud i desember 1866. NL (1996). Han tilhørte dermed... Les mer »

 

17. Forskningen tar form

Da Anton Ludvig Faye (1845–1916) forsvarte sin medisinske doktorgrad i 1875 med avhandlingen Nogle Undersøgelser angaaende nyfødte Børns Ernærings- Forhold, var han... Les mer »

 

18. Basalfag med samfunnsprofil

Selv om anatomene hadde flyttet inn i nybygde Domus media i 1852, var forholdene tiltakende dårlige. De tildelte kjellerrommene var fuktige og primitive. Det var vanskelig med noe så... Les mer »

 

19. Klinikk med kvalitet

Når vi hører om motsetningene mellom det medisinske fakultetet og legene ute i praksis og i helsevesenet på slutten av 1800-tallet, kan man få inntrykk av at fakultetet,... Les mer »

 

20. Kvinnene kommer

I 1893 ble den første kvinnelige legen uteksaminert i Norge. Det var den 28 år gamle Helga Marie Mathilde Sofie Spångberg (1865–1942). Hun var urmakerdatter fra... Les mer »

 

21. Den medisinske trekanten

Utviklingen ved Det medisinske fakultet i de siste årtiene av 1800-tallet må ikke sees isolert fra det som foregikk ellers i det norske samfunnet. For dette var en tidsalder da... Les mer »

 

22. Johan Scharffenberg – en løs kanon på dekk

Dette kapitlet i historien om det medisinske fakultetet handler om en person som egentlig ikke hørte hjemme der, og som etter hvert slett ikke fikk anledning til å høre hjemme... Les mer »

 

23. Fakultetet etter hundre år

1914 nærmet seg. Dette året var viktig for nasjonen Norge. Nå skulle man se tilbake på hva man hadde oppnådd gjennom hundre års nasjonsbygging, og det ble... Les mer »

 

24. Medisinerstudenter i fakultetets neste hundre år

Jeg har et gammelt lommeur, et arvestykke. Fin gullklokke. Sveitsisk kvalitet, IWC Schaffhausen. Jeg har aldri brukt det. Uret har tilhørt min fars fetter, Leif Larsen (1904–1927), som... Les mer »

 

25. Studentene – hvem var de?

Vi vet faktisk en god del om legene i Norge, fordi det helt siden 1873 har vært gitt ut bøker med biografiske opplysninger om tilnærmet samtlige leger. Samleverket Larsen... Les mer »

 

26. Eksamen og stø kurs

1914. Nytt eksamensreglement. Les mer »

 

27. Forskningen fortsetter

Det klassiske basalfaget anatomi hadde et fast grep om studentene og en stor plass i studiet, men ikke like gode fysiske betingelser i den overfylte midtbygningen til Karl Johans gate, særlig... Les mer »

 

28. Videre- og etterutdanning – universitetsanliggende eller profesjonsoppgave?

Hvis vi lener oss tilbake, tenker på utviklingen ved det medisinske fakultetet på slutten av det 19. århundret og litt inn i det neste, fester oss spesielt ved alle diskusjonene... Les mer »

 

29. Krigsår ved universitet og fakultet

Nær sagt hvilken som helst historiebok fra hvilket som helst sted i verden kan fortelle om store forandringer i årene fra 1940 og den nærmeste tiden framover. Det... Les mer »

 

30. 1940 og årene som fulgte

Uavhengig av storpolitikk og krig var det medisinske fakultetet ved Universitetet i Oslo, betraktet som legeskole, blitt dramatisk forandret i 1940 ved at numerus clausus var blitt innført.... Les mer »

 

31. Ny tid i gammel stil 1945–1960

Da 1940-årene gikk mot slutten, var fortsatt mye ved det gamle ved Universitetet i Oslo. Utbyggingen på Blindern hadde riktignok begynt i 1930-årene, Se: Fure JS. Universitetet i... Les mer »

 

32. Legeskole i en ny verden

Vi har sett hvordan Det medisinske fakultetet tilsynelatende fortsatte i det gamle spor da Den annen verdenskrig var over. Men det var egentlig bare utenpå. Vi har allerede omtalt hvordan... Les mer »

 

33. Allmennmedisinerne – en profesjon i profesjonen

Det var sykehusene som trakk. I årene som fulgte Den annen verdenskrig var det vanligvis ikke vanskelig å få sommerjobb på sykehus for medisinerstudentene. Var man ikke... Les mer »

 

34. Videre- og etterutdanning satt i system

I 1960-årene skjedde det noe nytt med fakultetets undervisning av leger. Det ble en usikkerhet om når ansvaret for å formidle kunnskaper egentlig sluttet. «Livslang... Les mer »

 

35. Studieplanarbeid og mellomspillet «Oslo -96»

I 1960-årene vokste det fram en kritikk av undervisningen som nok var berettiget. Forskjellen fra tidligere var at studentene før hadde akseptert at det fantes gode lærere og... Les mer »

 

36. Fram mot 2014 – noen linjer

I 1968 ble det kastet stein i Paris. Gater belagt med brostein ble en trussel mot det etablerte samfunn. En ganske spektakulær rekke av hendelser fant etter hvert sted i et Europa som hadde et... Les mer »

 

37. Hva har vi lært?

La oss gå tilbake til der vi begynte. Har Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo i de to hundre årene det har eksistert, tilbudt en doktorskole eller et medisinstudium? Eller... Les mer »

 

38. Doktorskole eller medisinstudium?

Har fakultetet vært – og er det – en doktorskole eller et medisinstudium? Eller har det hatt – og har – en dobbeltrolle som det behersker? Les mer »

 

DEL 4: Opplevd virkelighet – referat fra et aktørseminar om utviklingen ved fakultetet fra 1970-årene og framover

For å belyse fakultetets historie siden 1970-årene ble det 3. desember 2012 arrangert et aktørseminar som er en del av jubileumsbokprosjektet. Her fortalte sentrale... Les mer »

Øivind Larsen

Et medisinsk fakultet over tid – ytre og indre påvirkningskrefter

Ved tohundreårsjubileet som fakultetet planlegger å feire høsten 2014, til minne om den gang da fakultetets første, nyansatte lærer professor Michael Skjelderup... Les mer »

Øivind Larsen (red.)

Det medisinske fakultet i Oslo siden 1970-årene – et aktørseminar

Det medisinske fakultets historie ved Universitetet i Oslo går inn som en del av den allmenne universitetshistorien i Oslo. Forum for universitetshistorie, organisert under Avdeling for... Les mer »

 

Vedlegg 1: Målsetting for medisinstudiet per januar 2014

Ved fullført medisinstudium skal studentene ha grunnleggende kunnskaper, ferdigheter og mellommenneskelige holdninger for å arbeide som lege i og utenfor sykehus, og samtidig ha et... Les mer »

 

Vedlegg 2: Fag i studieplanen «Oslo 2014» per oktober 2014

Faginndelingen i revidert studieplan ble vedtatt av fakultetsstyret september 2013 Les mer »

 

Vedlegg 5: Doktorgrader ved Det medisinske fakultet juni 1817 – juni 1989

Dette er en faksimile fra jubileumsboka Larsen Ø. Mangfoldig medisin. Oslo: Det medisinske fakultet, 1989, s. 155 – 77. Holsts disputas 18. juni 1817 var den første... Les mer »

 

Vedlegg 6: Doktorgrader ved Det medisinske fakultet august 1989–juni 2014

Doktorgradene – forklaring til betegnelsene i oversikten: Les mer »

 

Vedlegg 7: Den glemte graden – licentiatus medicinae

Fram til 1845 var det å ta doktorgrad ved vårt universitet en to-trinns-affære. Les mer »

 

Vedlegg 8: Dekaner ved Det medisinske fakultet

Michael Skjelderup, 1816–1824 Kilde: Collett (2011): 1811–1870: Universitetet i nasjonen Les mer »

 

Litteratur

Acrel O af. Chirurgische Geschichte: Im königlichen Lazarethe Zu Stockholm angemerkt... Les mer »

publication-image

Search in Michael

Translate (By Google)

Contact:

Michael, c/o professor Øivind Larsen | p.o.box 1130 Blindern | N-0318 Oslo, Norway |

Epost: oivind.larsen@medisin.uio.no