Content:

 

Litteratur

Acrel O af. Chirurgische Geschichte: Im königlichen Lazarethe Zu Stockholm angemerkt...

Lübeck und Leipzig: Christ. Gottfried Donatius 1772.

Acrel O af. Chirurgiska händelser, anmärkte och samlade uti Kungl. Lasarettet. Stockholm 1759, flere utgaver.

Alnæs K. 1814 – miraklenes år. Oslo: Schibsted, 2014.

Alver BG, Fjell TI, Ryymin T. Vitenskap og varme hender. Den medisinske markedsplassen i Norge fra 1800 til i dag. Oslo: Scandinavian academic press, 2013.

Anker P, Gulbrandsen M, Larsen E, Løvhaug JW, Tranøy BS. Universitetet i Oslo. Samtidshistoriske perspektiver. Oslo: Unipub, 2011.

Apenes G, Dyrhaug T. Tyttebærkrigen: det norske felttog i Sverige 1788. Oslo: Aschehoug, 1988.

Assmann A, Conrad S. (eds.) Memory in a global age – discourses, practices and trajectories.

Basingstoke: Palgrave Macmillan, 2010.

Balto JA & al. (red.) Årbok for Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring. 2000; 154:

Bang FL. Selecta diarii nosocomii Regi Fridericiani Hafniensis. I-II (1782 – 1787). Hafniæ: Litteris Simmelkiærianis, 1789. Tysk utgave 1790.

Benestad HB. Fysiologiens forandring gjennom 40 år. Michael 2012; 9: 389 – 99.

Bentsen BG. Illness and general practice. Oslo: Universitetsforlaget, 1970.

Berg O. Medicine and politics. A study of attitudes among medical students. University of Oslo: Department of political science, 1976.

Berg O. Helsetjenestens logikk: seks studier av norsk helsetjeneste. Oslo: Institutt for statsvitenskap, 1982 (dr. avh.)

Berg O. Verdier og interesser – Den norske lægeforenings fremvekst og utvikling. I: Larsen Ø, Berg O, Hodne F. Legene og samfunnet. Oslo: Den norske lægeforening, 1986, s. 151 – 331.

Berg O. Medisinens logikk: studier i medisinens sosiologi og politikk. Oslo: Universitetsforlaget, 1987.

Bertelsen TI. Etableringen av fakultetet og det medisinske studium. I: Roll-Hansen N. & al. Universitetet i Bergens historie, Bind II. Bergen: Universitetet i Bergen, 1996.

Bertelsen TI. De skapte legemangelen. Bergen: Alma Mater, (1998).

Bertelsen TI. Wilhelm Johannes Schwindt 1766 – 1826 og hans lærlinger. Bergen: Forlaget Regius, 2003.

Bjartveit K. Hvit pest – Svart tjære. Felttog mot farlige folkesykdommer på 1900-tallet. Michael 2007; 4: Supplement 7.

Bjørndal A, Flottorp S, Klovning A. Kunnskapshåndtering i medisin og helsefag. 3. utgave.

Oslo: Gyldendal Akademisk, 2013, først utgitt i 2000 med tittelen Medisinsk kunnskapshåndtering.

Bjørndal A. Tenke- og arbeidsmåter i medisinen: en innføring i den medisinske logikk. 3. utgave.

Oslo: Gyldendal Akademisk, 2007.

Blasius E. Akirurgische Abbildungen oder Darstellung der blutigen chirurgischen Operationen.

Berlin: Friedrich August Herbig,1833.

Boeck W, Danielsen DC. Samling af Iakttagelser om Hudens Sygdomme. Christiania: Johan Dahl, 1860.

Botten GS, Frich J, Hagen TP, Iversen T, Nordby H (red.) Helsetjenestens nye logikk. Trondheim: Akademika forlag, 2014.

Brubakk AO, Aalberg G. (red.) Legen som vare på helsemarkedet. Trondheim: Bjærums trykkeri, (1974).

Bruusgaard E. De førende linjer i kampen mot de veneriske sygdommer og det nye norske lovforslag om foranstaltninger mot kjønssygdommer. (Foredrag ved Den norske lægeforenings 21de landsmøte i Oslo 1926) Tidsskr Nor Legeforen 1926; 46: 1075 – 85.

Bø O. Folkemedisin og lærd medisin: norsk medisinsk kvardag på 1800-talet. Oslo: Samlaget, 1972.

Børdahl P. At redde Mødres og Børns Liv – Fødselsstiftelser og kvinneklinikker. Norsk sykehusarkitektur.

Årbok for foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring. 154; 2000.

Callisen H. Einleitungssätze in die Chirurgie unserer Zeit 1789. Zum akademischen Gebrauch verfasst. Bind 1, Frankfurt und Leipzig 1789.

Carstens S. Humoralpatologisk medisin. Michael 2014; 11: 101 – 12.

Catalogus prælectionum in Universitate Regia Fredericiana,… Fortegnelse paa de Forelæsninger, der skal holdes ved det Kongelige Frederiks Universitet i dets tredie Halvaar fra Begyndelsen af August Maaned 1814. Christiania: Jacob Lehmann, (1814).

Collett JP. Historien om Universitetet i Oslo. Oslo: Universitetsforlaget, 1999.

Collett JP, Universitetet i Oslo 1811 – 1870, Universitetet i nasjonen. Oslo: Unipub, 2011.

Corell S. Krigens ettertid: okkupasjonshistorien i norske historiebøker. Oslo: Scandinavian University Press, 2010.

Darwin C. The descent of man, and selection in relation to sex. London: John Murray, 1871.

Det kongelige Frederiks Universitet 1811 – 1911. Festskrift I-II. Kristiania, Aschehoug, 1911.

Det kongelige norske Frederiks Universitet: Festskrift til Hans Majestæt Kong Oscar II ved

Regjerings-Jubilæet den 18de september 1897. Christiania: Centraltrykkeriet, 1897. Bind I.

Dippel L. Das Mikroskop und seine Anwendung I-II. Zweite umgearbeitete Auflage. Braunschweig:

Friedrich Wieweg und Sohn, 1882.

Dybdahl A. Sult eller sykdom? Michael 2014; 11: 9 – 27.

Dyrvik S, Feldbæk O. Mellom brødre 1780 – 1830. (Aschehougs Norgeshistorie bind 7). Oslo: Aschehoug, 1996.

Elster T. Rikets hospital: historien om et lite samfunn i den store verden. Oslo: Aschehoug, 1990.

Enger PS.: Christian Peter Bianco Boeck – Norges første professor i fysiologi og Videnskaps-Selskabets første preses. Biolog ; Nr. 2, 2013: 6 – 15.

Eulner HH. Die Entwicklung der medizinischen Spezialfächer an den Universitäten des deutschen Sprachgebietes. Stuttgart: Ferdinand Enke, 1970.

Evang K. Health Service, Society, and Medicine – Present day health services in their relation to medical science and social structures. London: Oxford University Press, 1960.

Evensen SA, Gradmann C, Larsen Ø, Nylenna M. (red.) Allmennmedisin som akademisk fag. Michael 2009;6:11 – 126.

Evensen SA, Gradmann C, Larsen Ø. Hva husker vi? Aktørseminar om allmennmedisin. Michael 2009; 6: 7 – 10.

Evensen SA, Gradmann C, Larsen Ø, Natvig JB (red.) Ugelstads kuler. Michael 2013; 10: 14 – 112 (hefte 1/2013)

Faye FC. Lærebog i Fødselsvidenskaben for Jordemødre. Frederiksværn: Chr. Lange, 1844.

Fischer A. Geschichte des deutschen Gesundheitswesens I-II. Berlin: Urban & Schwarzenberg, 1933. (Opptrykk Hildesheim: Georg Olms Verlagsbuchhandlung, 1965). (Dekker grunnlaget fram til opprettelsen av Reichsgesundheitsamt 1876.)

Fonnum M, Halldal K. På vandring. Medisinsk avdeling av Universitetsbiblioteket i Oslo ved 200-årsjubileet 2011. Oslo: Universitetsbiblioteket, 2010.

Frank JP. System einer vollständigen medicinischen Polizey.:

I: Mannheim: Schwan, 1779;

II: Mannheim; Schwan, 1779;

III: Mannheim: Schwan, 1780;

IV: Mannheim: Schwan, 1788;

V: Tübingen: Cotta, 1813;

VI: 1 – 2: Wien: Schaumburg, 1817 3: 1819;

Suppl. Bd. 1: Tübingen, Cotta, 1812;

Suppl. Bd. 2 (Voigt GC (ed.) Leipzig: Kühn, 1825;

Suppl. Bd. 3 (Voigt GCG. (ed.) Leipzig: Kühn, 1827.

Frankenau R. Det offentlige Sundhedspolitie under en oplyst Regiering,.. Kiøbenhavn: S. Poulsen, 1801.

Frich JC, Gran SF, Vandvik PO, Gulbrandsen P, Hjortdahl P. Kunnskap, ledelse og kvalitet i studiet. Tidsskr Nor Lægeforen 2012; 132: 1768 – 70.

Frølich A. Norges første kvinnelige leger 1893 – 1920. Bergen: Universitetet i Bergen, 1984.

Fugelli P, Ingstad B. Helse på norsk: God helse slik folk ser det. Oslo: Gyldendal akademisk 2009, 2. utg. 2014.

Fugelli P, Johansen K. (red.) Langsomt ble faget vårt eget. Oslo, Bergen, Tromsø: Universitetsforlaget, 1984.

Fure JS. Universitetet i Oslo 1911 – 1940. Bok 3: Inn i forskningsalderen. Oslo: Unipub, 2011.

Fure JS. Universitetet i kamp. Universitetet i Oslo 1940 – 1945. Oslo: Unipub, 2011.

Gjestland T. The Oslo study of untreated syphilis. Acta dermato-venerologica 1955; 35: Supplementum 34.

Gogstad AC. Helse og hakekors: helsetjeneste og helse under okkupasjonsstyret i Norge. Bergen: Alma mater, 1991.

Gogstad AC. Slange og sverd: hjemmefront og utefront, leger og helsetjenester 1940 – 1945. Bergen: Alma mater, 1995.

Gogstad AC. «Vredens dager»: frigjøring og rettsoppgjøret: dets bakgrunn, opptakt og fullførelse. Bergen: Universitetet i Bergen, Institutt for samfunnsmedisinske fag, 2001.

Gogstad AC, Grimnes OK, Rødland K. Der veiene skiltes. Hvorfor opplevde vi krigen så forskjellig? Bergen: Eide forlag, 2005.

Gotfredsen E. Medicinens historie. 3. utg. København: Nyt nordisk forlag Arnold Busck, 1973.

Gran G. (red) Det kongelige Frederiks Universitet 1811 – 1911. I-II. Kristiania; H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), 1911.

Grepstad O. Det litterære skattkammer. Sakprosaens teori og retorikk. Oslo: Samlaget, 1997.

Gräsbeck R, Alström T, Solberg HE. (eds.) Reference values in laboratory medicine. Chichester etc.: John Wiley & sons, 1981.

Grøn F. Det norske medicinske selskab 1833 – 1933. Oslo: Steenske boktrykkeri Johannes Bjørnstad A/S, 1933.

Guttormsgaard G, Hofseth D, Larsen Ø. Innsikt synlig. Oslo: Universitetet i Oslo, 2001.

Gylseth CH. Jon Alfred Mjøen. I: Arntzen JG (red.) Norsk biografisk leksikon, bind 6. Oslo: Kunnskapsforlaget, 2003.

Haave P. Da legene skulle autoriseres. Tidsskr Nor Lægeforen 2007;127: 3267 – 71.

Haave P. Medisinens kirurgisering og etableringen av en norsk legeskole i 1814. Tidsskr Nor Lægeforen 2009; 129: 2637 – 41.

Haave P. I medisinens sentrum. Oslo, Unipub, 2011.

Haave P. Foredrag Profesjonsautonomi på norsk på Soria Moria, Oslo, 27. mars 2012 (finnes på nettet).

Hagemann G. Det moderne gjennombrudd 1870 – 1905. Oslo: Aschehoug, 2005. (Bind 9 av Aschehougs Norgeshistorie.)

Hansen GHA. Indberetning til Det norske medicinske Selskab i Christiania om en med understøttelse af Selskabet foretagen reise for anstille undersøgelser angående Spedalskhedens årsager.

Christiania: Det Steenske bogtrykkeri, 1874,

Hamsun K. Sult. København: Philipsen, 1890.

Hansen GHA. Livserindringer og betragtninger. Kristiania: Aschehoug, 1910. (Utdrag av boken finnes i Hansen TI. op. cit. (2011).)

Hansen LK. Koleraen i Christiania i 1853. (dr. avh.). Oslo: Seksjon for medisinsk historie, Universitetet i Oslo, 1985.

Hansen TI. (red.) Studentminner. (Universitetet i Oslo 1811 – 2011, bok 9). Oslo: Unipub, 2011.

Hansson N. Entusiasm – Skepsis – Distans. Studier i svensk-tyska förbindelser inom medicinen 1933 – 1945. Lund: Lunds Universitet, 2013.

Hartig C, Janssen J, Müller-Benedikt, Weckwerth J. Was beeinflusst die Entstehung und

Verfestigung einer universitären Fachrichtung? Die Entwicklung der Pharmazie an deutschen

Universitäten von 1880 bis 1970. Ber. Wissenschaftsgesch 2013; 36: 7 – 28.

Hauge A, Jansen JKS, Larsen Ø. Fysiologisk Institutt 1875 – 1975. Oslo: Universitetet i Oslo, 1975.

Heiberg AN. Funksjonelle kjeveplager – en klinisk psykosomatisk undersøkelse. Oslo: Universitetet i Oslo, Det medisinska fakultet, 1980. (dr.avh.)

Heister L. Kleine Chirurgie oder Hand-Buch der Wund-Arzenei. Nürnberg: In der Raspischen Buchhandlung, 1756.

Helsvig KG. Mot en ny samfunnskontrakt. (Universitetet i Oslo 1811 – 2011,bok 6.) Oslo: Unipub, 2011.

Heløe B. Demand and need for treatment of myofacial pain – dysfunction (MPD) syndrome.

Oslo: Universitetet i Oslo; Det odontologiske fakultet, 1950. (dr.avh.)

Hem E, Børdahl PE. Gynekologen Max Sänger og hans forhold til Nina og Edvard Grieg.

Tidsskr Nor Lægeforen 2002; 122: 2875 – 8.

Hermoder for 16. november 1822.

Hirsch A. Handbuch der historisch-geographischen Pathologie 1 – 2. Erlangen: Enke, 1860 – 64.

Hirsch A. Handbuch der historisch-geographischen Pathologie. 2- vollständig neue Bearbeitung. 1 – 3. Stuttgart: Ferdinand Enke, 1881 – 1886.

Holck P. Den fysiske antropologi i Norge: Fra Anatomisk Institutts historie 1815 – 1990. (Antropologiske skrifter, hefte 3). Oslo: Anatomisk Institutt, Universitetet i Oslo, 1990.

Holck P. Norsk folkemedisin: kloke koner, urtekurer og magi. Oslo: Cappelen, 1996.

Holck P. Bernt Anker, samtid, liv og forfatterskap. Oslo: Solum, 2005.

Holm I, Kvamme E. De motvillige germanerne. Norske studenter i tysk fangenskap 1943 – 1945. Oslo: Dreyer, 2013.

Holst F. Morbus, quem Radesyge vocant, quinam sit, quanamque ratione e Scandinavia tollendus?

(dr. avh.1817) (Norsk utgave v/ Lie AHK: Michael Supplementum 2, 2005.)

Holst F.: Historisk Underretning om Rigshospitalet i Christiania inntil Udgangen af Aaret 1826.

Christiania: Messel, Keyser & Comp’s Forlag, 1827.

Holst PM. Våre akute folkesykdommers epidemiologi og klinikk. Oslo: Aschehoug, 1954.

Hopstock H. De 50 første medicinske doktorpromotioner ved det kongelige Frederiks

Universitet i Kristiania. Norsk Mag. Lægevidensk. 1905; 66: 1 – 60.

Hopstock H. Det anatomiske institut 23. januar 1815 – 23. januar 1915. Christiania: I

kommission hos Aschehougs Boghandel, MCMXV.

Hunskår S. (red.) Allmennmedisin: klinisk arbeid. Oslo: Ad notam Gyldendal, 1997.

Imhof AE, Larsen Ø. Sozialgeschichte und Medizin. Universitetsforlaget/Fischer: Oslo/Stuttgart,

1975.

Johansen JNM. Historisk beretning om Rigshospitalet og Fødelsstiftelsen i Christiania. Christiania: W.C. Fabritius, 1865.

Johansen O. Øyelegekunstens historie i Norge. Oslo: Norsk oftalmologisk forening, 1978.

Johnsen EB, Eriksen TB. (red.) Norsk litteraturhistorie – Sakprosa fra 1750 til 1995. I-II. Oslo: Universitetsforlaget, 1998.

Kjærheim K. Mellom kloke koner og hvitkledte menn: det norske jordmorvesenet på 1800-tallet.

Oslo: Universitetet i Oslo, Seksjon for medisinsk historie, 1980.

Koch J. Det kongelige kirurgiske Academi som selvstændig kirurgisk læreanstalt. S. 11 – 73 i: Academia chirurgorum regia. Det kongelige kirurgiske Akademi 1787 – 1987. København: Universitetsbiblioteket, 1988.

Kong Christian Frederiks dagbok fra hans ophold i Norge i 1814. Kristiania: Grøndahl & Søn, 1914.

Kristiansen K, Larsen Ø. (red.) Ullevål sykehus i hundre år. Oslo: Oslo kommune, Ullevål sykehus, 1987.

Kristiansen K, Larsen Ø. Surgical science, general surgery and superspecialization: the development of surgery in Norway in the 20th century. Acta Chirurgica, The European Journal of Surgery, 1991: Supplementum 565.

Krogh C. Kristianenseren. Bind II: Brøgger WC & al. (red.): Norge i det nittende aarhundrede. I-II. Kristiania: Alb. Cammermeyers forlag og Centraltrykkeriet,1900. S. 386 – 8.

Kvamme E. Norske medisinstudenter i tysk fangenskap. Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125:3503 – 4.

Kvarenes HW. Travel accounts in the «Norsk Magazin for Lægevidenskaben» 1840 – 1880. S. 276 – 82 i: Larsen Ø. (ed.) The shaping of a profession. Canton MA: Science History Publications/USA, 1996.

Kyllingstad JR, Rørvik TI. Universitetet i Oslo 1870 – 1911 – Vitenskapenes universitet. Oslo: Unipub, 2011.

Laache S. Den medicinske videnskab og dens mænd. Bd. 1, s. 215 – 9. i: Brøgger WC. & al. (ed.) Norge i det nittende aarhundrede. Kristiania: Alb. Cammermeyers forlag og Centraltrykkeriet, 1900.

Laache SB. Norsk medicin i hundrede aar. Kristiania: Steenske Bogtrykkeri, 1911.

Langslet LR. Christian Frederik – en biografi. Oslo: Cappelen Damm, 2014.

Larsen Ø. Sykehusets funksjon i bergstaden Kongsberg i årene 1769 – 1773. Tidsskr Nor Lægeforen 1966; 86: 1412 – 6.

Larsen Ø. Schiff und Seuche. Oslo: Universitetsforlaget, 1967.

Larsen Ø. Den medisinske undervisning historie i Norge i tidsrommet 1814 – 1940. Tidsskr Nor Lægeforen 1968; 88: 2233 – 9.

Larsen Ø. Hygienisk institutt 75 år.: Universitetet i Oslo årsberetning 1968. Oslo: Universitetet i Oslo, 1972.

Larsen Ø. Sykehuset som aldri ble bygd. T Nor Lægeforen 1986;106; nr. 2, forside, V-IX.

Larsen Ø, Berg O, Hodne F. Legene og samfunnet. Oslo: Den norske lægeforening, 1986.

Larsen Ø. Brystamputasjon – brutal eller skånsom? T Nor Lægeforen 1987; 107: nr. 5, forside, V VII.

Larsen Ø. Mangfoldig medisin. Oslo: Universitetet i Oslo, Det medisinske fakultet, 1989.

Larsen Ø, Lindskog BI. (eds.) Sundhedstidende 1778 – 1781. Oslo: Universitetet i Oslo, seksjon for medisinsk historie, 1991.

Larsen Ø. (ed.) The shaping of a profession. Canton MA, Science History Publications/USA, 1996.

Larsen Ø. (red.) Norges Leger 1 – 5. Oslo: Den norske lægeforening, 1996.

Larsen Ø, Nylenna M. Medisinsk sakprosa som samfunnsbygger. S. 302 – 13 i: Johnsen EB,

Eriksen TB (red.) Norsk litteraturhistorie. Sakprosa fra 1750 til 1995. Bd. I. Oslo: Universitetsforlaget, 1998.

Larsen Ø. Epidemic diseases in Norway in a period of change. Oslo: Unipub, 2000.

Larsen Ø. Boligmiljø og samfunnsmedisin – noen problemstillinger. Oslo: Universitetet i Oslo, 2000.

Larsen Ø. Legevakten. Oslo: Oslo kommune, 2000.

Larsen Ø. Doktorgraden – devaluert eller bare forandret? Tidsskr Nor Lægeforen 2001; 121: 1191 – 3.

Larsen Ø. Legestudent i hovedstaden, Oslo: Gyldendal Akademisk, 2002.

Larsen Ø. Johan Scharffenberg. I: Arntzen JG (red.).Norsk biografisk leksikon, bind 8, s. 60 – 1. Oslo: Kunnskapsforlaget, 2004.

Larsen Ø, Alsvik B, Nylenna M, Swärd ET. Helse og nasjonsbygging. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2005.

Larsen Ø. Health in Latvia 1991 – 2004 – Years of conflicting values. Michael 2005; 2: Supplement 1.

Larsen Ø. Sophus Torup i Arntzen JG. (red.) Norsk biografisk leksikon, bd. 9, Oslo: Kunnskapsforlaget, 2005.

Larsen Ø, Nylenna M. (red.) Kvinneklinikken som ble medisinsk senter. Michael 2006; 3: Supplement 5.

Larsen Ø, Alvik A, Hagestad K, Nylenna M. (red.). Samfunnsmedisin. Oslo Gyldendal Akademisk, 2008.

Larsen Ø. Epidemihåndtering når årsakene er uklare – noen historiske eksempler. Michael 2009; 6: 293 – 303.

Larsen Ø, Heiberg A. Å legge ut på studiereise – med legene Christen Heiberg og Christian Wisbech til København i 1823. Michael 2008;5:11 – 23.

Larsen Ø, Nylenna M. (red.) Medisinens randsoner. Michael 2009; 6, hefte 4.

Larsen Ø. ed. Sundhedsloven 150 år. Lov og forarbeider med innledning av Øivind Larsen. Michael 2010; 7: Supplement 8.

Larsen Ø. The winds from Maastricht. Michael 2011; 8: 329 – 43.

Larsen Ø. (red.) Administrativ organisering og akademisk virke – Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo. Michael 2011; 8: Supplement 10.

Larsen Ø, Fretheim A, Larsen IF, Westin S. (red.) Medisinsk kunnskap. Hvor kommer den fra og hva brukes den til? Oslo: Gyldendal Akademisk, 2012.

Larsen Ø, Nylenna M. Profiler og portretter i norsk medisin. Michael 2012; 9: Supplement 11.

Larsen Ø. (red.) Hvor ble det av deg? Medisinerkullene fra Bergen og Oslo 1962 femti år etter. Oslo: (eget forlag), 2012.

Larsen Ø. Elling Kvamme – student fra Østfold, fange i Tyskland, professor i Oslo. Michael 2012; 9: 267 – 95.

Larsen Ø. Et medisinsk fakultet over tid – ytre og indre påvirkningskrefter. Michael 2013; 10: 215 – 8.

Larsen Ø. (red.) Det medisinske fakultet i Oslo siden 1970-årene – et aktørseminar. Michael 2013; 10: 219 – 344.

Larsen Ø. (red.) Legestudent Sverre Sørsdals brev til sin mor 1919 – 27. Michael 2013; 10: 365 – 446.

Larsen Ø. (red.) Medisinsk fakultet i forandring. Michael 2013; 10: 209 – 356 (hefte 3/2013, referat fra aktørseminar 3.12.2012 om Det medisinske fakultet i Oslo siden 1970-årene.)

Larsen Ø, Sørsdal R. (red.) Tysk okkupasjon og russiske fly – overlege Sverre Sørsdals brev fra Vardø 1942 og 1945. Michael 2014; 11: 61 – 97.

Leonardo da Vinci (1452 – 1519): Quaderni d’anatomia, I-IV: Fogli della Royal Library di Windsor. Utg. ved Vangensten CL, Fonahn A, Hopstock H. Christiania: Dybwad, 1911 – 1916.

Lesky E. Die Wiener medizinische Schule im 19. Jahrhundert. Graz, Köln: Böhlau, 1965.

Lie AHK. Radesykens tilblivelse – Historien om en sykdom. Oslo: Universitetet i Oslo, Det medisinske fakultet, 2008 (dr. avh.)

Lie AK (ed.) Holst F. Hva er sykdommen som kalles Radesyge, og på hvilken måte kan den utryddes fra Skandinavia? Michael 2005; 2: Supplement 2.

Lunden WA. The dynamics of higher education. Pittsburgh: The Pittsburgh Printing Company, 1939.

Lyngstadaas S, Larsen Ø. Gunder Nielsen Kjølstads Selbstrichtungsmethode zur Behandlung von Rückgratverkrümmungen. Medizinhistorisches Journal 1969; 4: 41 – 7.

Magazin for Naturvidenskapene 1824: 2(4); 104 – 6. (En oversikt over forelesningene i 1824).

Magazin der ausländischen Literatur der gesammten Heilkunde, und Arbeiten des Aerztlichen Vereins zu Hamburg 1826;11:544 – 6,552.

Mathisen WE. Clinical and experimental studies on ureterocolic anastomosis. Oslo: Universitetsforlaget, 1969.

Messbarger R.: The lady anatomist. The life and work of Anna Morandi Manzolini. Chicago Ill.: The University of Chicago Press, 2010.

Mjøen JA. Racehygiene. Kristiania: Jacob Dybwads forlag, 1914.

Moen OØ. Nicolay Benjamin Batt – «fremragende og uegennyttig» sykehuslege i utkant-Norge. Michael 2012; 9: 325 – 33.

Moseng OG. Fra Sundhedscollegium til Sosialdepartement – sentralmyndighetens kamp mot kolera. Michael 2009; 6: 284 – 92.

Moseng O. Ansvaret for undersåttenes helse 1603 – 1850. Oslo; Universitetsforlaget, 2003.

Moseng OG. Norsk sykepleierforbund gjennom 100 år (1912 – 2012) I-II. Oslo: Akribe, 2012.

Myhre JE. «Askepotterne blant landets embetsmænd» – legenes vei til samfunnstoppen 1811 – 1960. Michael 2011; 8: 532 – 44.

Myhre JE. Kunnskapsbærerne 1811 – 2011. Akademikerne mellom universitet og samfunn. Oslo: Unipub, 2011. (Bok 8 i serien Universitetet i Oslo 1811 – 2011.)

März S. Okkupasjonstidens lange skygger: fortidsbearbeidelse i Norge som identitetsdiskurs. Oslo: Unipub, 2010.

Mørch E. Da Kristiania var Smaaby. Kristiania: Aschehoug, 1901.

Mørch E. Kristianiaminder. Kristiania: Aschehoug, 1904.

Natvig H.(ed.) Lærebok i hygiene. Oslo: Liv og hlses forlag, 1958.

Natvig H.(ed.) Hemoglobin values in Norway. Oslo: Universitetsforlaget, 1969.

Natvig H, Thiis-Evensen sen. E. Arbeidsmiljø og helse. Yrkeshygienens og bedriftshelsetjenestens frembrudd og utvikling i Norge. Norsk Bedriftshelsetjeneste 1983; 4: 3 – 333.

Natvig JB, Børdahl P, Larsen Ø, Swärd E. (red.) De tre Riker – Rikshospitalet 1826 – 2001. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2001.

Nerland EM. I utakt med samtiden, i pakt med fremtiden – Ernst Ferdinand Lochmann 1820 – 1891. Michael 2007; 4: 529 – 56.

Nielsen M-BO. Mennesker, makt og mikrober. Bergen: Fagbokforlaget, 2009,

Nicolaysen, Johan. Kirurgien i Norge i det 19de århundre. Oslo: Centraltrykkeriet, 1933.

Nordby T. Karl Evang – en biografi. Oslo: Aschehoug, 1989.

Nordhagen R. Akademiske grader og skiftende sans for seremonier. Tidsskr Nor Lægeforen 1995; 115: 3753 – 6.

Nyborg G. Preparing for the inevitable crisis? Medical students after the 1970s. S. 399 – 405 i: Larsen Ø. (ed.) The shaping of a profession. Canton MA: Science History Publications/USA, 1996.

Nyborg P. Bolognaprosessen og den norske kvalitetsreformen. Michael 2013; 10: 345 – 9.

Nyborg P. Den sosiale dimensjonen i høyere utdanning. Michael 2013; 10: Supplement 14.

Nylenna M. Scientific literature and the shaping of a medical profession in Norway. S. 229 – 57 i: Larsen Ø. (red.) The shaping of a profession. Canton MA; Science History Publications/USA, 1996.

Nylenna M. «Hilsen din Sverre». Michael 2013; 10: 363 – 4.

Nylenna M. Helsetjenesten i Norge. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2014.

Olsen BO. Recreation or professional necessity – the study tours of nineteenth century Norwegian physicians. S. 258 – 275 i: Larsen Ø. (red.) The shaping of a profession. Canton MA; Science History Publications/USA, 1996.

Ose L. Müller-Harbitz’ sykdom – familiær hyperkolesterolemi. Tidsskr Nor Lægeforen 2002; 122: 924 – 5.

Otto JG. Om Blodet, dets Kredsløp og Funktion, fem populære Forelæsninger. Kristiania 1887. (Ikke i BIBSYS)

Ovid: Metamorfoser, skrevet i årene like før 8. e. Kr.

Paulli S. Flora Danica. Det er: Dansk Urtebog . Kiøbenhafn: Melchiore Marten (?), 1648.

Pfaff CH. (ed.) John Brown’s System der Heilkunde. Copenhagen: Georg Prost, 1804.

Puschmann T. A history of medical education from the most remote to the most recent times. London: H.K. Lewis, 1891, s. 608 – 11.

Reichborn-Kjennerud I, Grøn F, Kobro I. Medisinens historie i Norge. Oslo: Grøndahl & Søns forlag, 1936.

Reichborn-Kjennerud I, Vandvik E. Latin for medisinarar. Andre utgåva. Oslo: Det norske samlaget, 1945.

Responsa medica. Eyr 1826;1:168 – 76, 176 – 9.

Rosted H. Specimen inaugurale medicum sistens adnotata circa morbos inter copias norvegicas anno 1789 grassatos. Havniæ: Typis Johannii Fridericii Morthorstii, 1790.

Rosvold EO, Larsen Ø. Krankheiten im Arztberuf. Medizinhistorisches Journal 1996; 31: 167 – 80.

Rosvold EO. A day in the life of a country doctor- occupational hazards in general practice in the nineteenth century. S. 189 – 202 i: Larsen Ø. (ed.) The shaping of a profession. Canton MA: Science History Publications/USA, 1996.

Rudeng E. (red.) Kunnskapsregimer. Oslo: Pax Forlag A/S, 1999.

Rudeng E. Sjokoladekongen. Oslo: Universitetsforlaget, 1989.

Slagstad R. De nasjonale strateger. Oslo: Pax Forlag A/S, 1998.

Sandvik H, Straand J. Fra bartskjærlaug til legeforening – et 400-årsjubileum. Tidsskr Nor Lægeforen 1996;116: 3614 – 7.

Scharffenberg J. Reform af den medicinske Undervisning. I. Vore Lærere, især Professor dr. med. J. Nicolaysen. Kristiania: Forfatterens forlag, 1899.

Schjønsby HP. Hvordan begynte det hele? Michael 2009; 6: 275 – 83.

Schjønsby HP. Sundhedskollegiet 1809 – 1815. Rapport 1/2009. Oslo: Statens Helsetilsyn, 2009.

Schiøtz A, Nordhagen R. Om å sette sin kvinnelighet på spill. Kvinners adgang til det medisinske studium; Marie Spångberg og andre pionerer. Tidsskr Nor Lægeforen 1992; 112: 3784 – 90.

Schiøtz A. Doktoren. Distriktslegenes historie 1900 – 1984. Oslo: Pax Forlag A/S, 2003.

Schiøtz A. Folkets helse – landets styrke 1850 – 2003. Oslo: Universitetsforlaget, 2003.

Schiøtz A. «Gjør deres plikt… Men la all ting skje i stillhet.» Kvinner i folkehelsearbeidets tjeneste. Michael 2014; 11: 28 – 44.

Schiøtz C.: Somatologische und funktionelle Untersuchungen an 300 jungen norwegischen Frauen. Oslo: Jacob Dybwad, 1936.

Selman FT. «Thi jo mindre der fordres, des mindre vindes» – Johan Scharffenberg og striden om den medisinske undervisningen ved Det kongelige Frederiks universitet i Kristiania. Oslo: Universitetet i Oslo, Forum for universitetshistorie, 2002.

Skaar T. Medicinerforeningen gjennem 100 år. Oslo: Webergs boktrykkeri A/S, 1929.

Skjelderup A. Barndoms- og Ungdomserindringer af Jens Skjelderup. Meddelte af Arthur

Skjelderup. Personalhistorisk tidsskrift (København) 1916; 37 (7.r, 1.b.):157 – 87, 201 – 16.

Skjelderup M. Anatomisk-physiologiske Forelæsninger for Anthropologer. 1 – 2. Kjøbenhavn: K. Kristensen, 1807 – 1808.

Skjelderup M. Det medicinske Studium ved Norges Universitet. Budstikken 1824; 5: 201 – 64.

Skjelderup M. Det medicinske Studium ved det Kongelige Frederiks Universitet (fra Begyndelsen af Aaret 1824 til Udgangen af Aaret 1826. Budstikken 1827;7 (No. 73 – 9):577 – 632.

Skjelderup M. Medicina forensis efter Professor Skjelderups Forelæsninger; gjennemseet efter Forelæsningerne Høstsemesteret 1832 (af Johan Andreas) Lie.

Skjelderup M. Forelæsninger over den legale Medicin. Christiania: John Dahl, 1838.

Skjelderup M. Nevrologia. E prelectionibus anatomicis. Antropologiske skrifter nr. 5, Oslo: Universitetet i Oslo, 1991.

Skoie H. En norsk forskningsorganisasjon tar form. (Arbeidsnotat 7/2013) Oslo: Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning, 2013.

Statistikk over landssvik 1940 – 1945. Oslo: Statistisk Sentralbyrå XI. 179, 1954.

Statistisk Årbok 2000. Oslo: Statistisk sentralbyrå, 2000.

Solstad D. Gymnaslærer Pedersens beretning om den store politiske vekkelsen som har hjemsøkt vårt land. Oslo: Oktober, 1982.

Stien R, Aarli JA. Skjelettet i skapet – behandlingen av Arne Torkildsen. Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 3588 – 91.

Stien R. Kvinner i akademia – en trussel mot menn? Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134: 736 – 8.

Stokke O. Fra håndverk til høyteknologi. Klinisk kjemi på Rikshospitalet fra 1953 til 2003. Oslo: Rikshospitalet, 2003.

Storesund A. Akutt sykelighet og forebyggende helsearbeid i Telemark 1860 – 1900. Michael 2005; 2: 3 – 112.

Storm-Mathisen A. Child and Adolescent Psychiatric Outpatients 20 years later. Oslo: Det medisinske fakultet (dr. avh.), 1990.

Straand J, Sandvik H. Professor Niels Berner Sørenssens Therapia Generalis – en «katekisme» for legestuderende anno 1828? Michael 2012; 9: 334 – 81.

Strøm A. Krig og helse: okkupasjonstidens virkninger i lys av etterkrigstidens erfaringer. Oslo: Aschehoug, 1974.

Strømskag KE, Bratland N. Et fag på søyler: anestesiens historie i Norge. Oslo: Tano Aschehoug, 1999.

Stubhaug A. Den lange linjen: Historien om Videnskabsselskabet i Trondheim. Trondheim: Tapir, 2010.

Sundet O. Johan Scharffenberg (1869 – 1965): samfunnslege og stridsmann. Oslo: Tanum, 1977.

Sæter S. Operatøren. Oslo: Cappelen – Damm, 2008.

Søbye E. En mann fra forgangne århundrer: overlege Johan Scharffenbergs liv og virke 1869 – 1965: en arkivstudie. Oslo: Oktober, 2010.

Taraldset A. Flest kvinnelige medisinstudenter i Tromsø og i Oslo. Tidskr Nor Legeforen 2009; 129: 1685.

Thue FW, Helsvig KG. Universitetet i Oslo 1945 – 1975. Den store transformasjonen. Oslo: Unipub, 2011.

Tobias (Informasjonsblad fra Oslo byarkiv), hefte 3/2000 (Om sykehusene i hovedstaden og i Aker)

Tode JC: Arzneykundige Annalen, 1792:54 – 69.

Torkildsen A. Ventriculocisternostomy: A palliative operation in different types of non-communicating hydrocephalus; Addendum ad ventriculocisternostomy. Oslo: Johan Grundt Tanum forlag, 1947. (dr. avh.)

Torstveit I, Vesterhus P. Kolera og karantene i Kristiansand. Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 3490 – 3.

Tranøy BS. Overflod som faglig problem ved Universitetet i Oslo. Collett JP & al. (red.) Universitetet i Oslo 1811 – 2011, bok 7. Oslo: Unipub, 2011.

Tryland M. Kopper og koppevirus – 200 år siden første vaksinasjoner i Norge. Tidsskr Nor Legeforen 2001; 121: 3546 – 50.

Tyssen R. Mental health problems among medical students and young physicians. Oslo: Faculty of medicine, Department of behavioural sciences in medicine, 2001.

Universitetet. Budstikken 1817–1818; 1 (2. rekke): 81–88.

Universitetet i Oslo 1911 – 1961. I-II. Oslo: Universitetsforlaget, 1961.

Universitetet i Oslo. Organisasjon og ledelse. Oslo: Universitetsforlaget, 1969.

Universitetet i Oslo: Studietilbud 2014/2015. Oslo: Universitetet i Oslo 2013.

Vaglum P. Psykiateren. Oslo: Gyldendal, 2014

Veggeland N. (red.) Reformer i norsk helsevesen – Veier videre. Trondheim, Akademika forlag, 2013;

Virchow R. Die Cellularpathologie in ihrer Begründung auf physiologische und pathologische

Gewebelehre. Zweite, neu durchgesehene Auflage. Berlin: August Hirschwald, 1859.

Walløe L. Gustav Guldberg. I: Arntzen JG (red.) Norsk biografisk leksikon, Oslo; Kunnskapsforlaget, 2001, bd 3, 422 – 3.

Walløe L. Otto Lous Mohr. I: i: Arntzen JG (red.) Norsk biografisk leksikon, Oslo; Kunnskapsforlaget, 2003, bd. 6, s. 334 – 5.

Westin S, Forsdahl A, Østensen AI. i: Fugelli og Johansen K. (red.) Langsomt ble landet vårt eget. Oslo: Universitetsforlaget, 1984.

Wiers-Jenssen J. Rekruttering til medisinstudiet. Oslo: Institutt for sosiologi, 1994.

Wiers-Jenssen J. Norske medisinstudenter i utlandet. Oslo: NIFU, 2000.

Wiers-Jenssen J. Skaper ulike studieordninger ulike leger? Oslo: NIFU, 2004.

Wiers-Jenssen J. Student mobility and the professionsl value of higher education from abroad. Oslo: Faculty of social sciences, Department of sociology and human geography, 2008 (dr. avh.).

Wiers-Jenssen J, Frølich N, Aamodt PO, Hovdhaugen E. Borte bra, men hjemme best? Oslo: NIFU 2008.

Winkle S. Johann Friedrich Struensee. Arzt, Aufklärer, Staatsmann. Stuttgart: Gustav Fischer Verlag, 1983.

www. ssb.no – Historisk statistikk

www.fastlegen.no. www.med.uio.no.

www.med.uio.no/cir/english/about/strategy/index.html.

www.uib.no/isf/people/doc/bart.htm

Ytteborg J. Hjalmar Schiøtz og hans tonometer. Tidsskr Nor Lægeforen 2001; 121: 464 – 5.

publication-image

Search in Michael

Translate (By Google)

Contact:

Michael, c/o professor Øivind Larsen | p.o.box 1130 Blindern | N-0318 Oslo, Norway |

Epost: oivind.larsen@medisin.uio.no