Content:

 

12 Litteratur

1.

Nylenna M, Larsen Ø. Finnes det en egen norsk medisinsk identitet? Tidsskr Nor Legeforen 2005;125:1813–6.

2.

Larsen Ø, Berg O, Hodne F. Legene og samfunnet. Oslo: Den norske lægeforening, 1986.

3.

Larsen Ø, red. The shaping of a profession. Canton MA: Science History Publications/US, 1996.

4.

Aasland O. Legerollen – fra pidestall til skammel. Tidsskr Nor Legeforen 2006;126:61–2.

5.

Larsen Ø. Doktorskole og medisinstudium – Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo gjennom 200 år (1814–2014). Michael 2014;11: Supplement 15.

6.

Eide ES. Bøker i Norge – Boksamlinger, leseselskap og bibliotek på 1800-tallet. Oslo: Pax, 2013.

7.

Artelt W. Die medizinischen Lesegesellschaften in Deutschland. Sudhoffs Archiv. 1953;37:195–200.

8.

Booth C. The Origin and Growth of Medical Journals. Ann Intern Med 1990 113:398–402.

9.

Larsen Ø. Gamle trykk: Legebøker i Danmark og Norge. Liv og Helse 1966;33:231–4, 237.

10.

Howard-Jones N. Our medical literature – then and now 1. Medical Education 1973; 7:70–85.

11.

Skydsgaard M. Et tidsskrift for alle Læger. Den medicinske presse i en lægefaglig brytningstid 1800 – 1850. Bibl Læger 2009;201:45 – 69.

12.

Lock S. Journalology: evolution of medical journals and some current problems. J Intern Med 1992;232:199–205.

13.

Lock S. As things really were? I: Lock S, red. The future of medical journals. London: BMJ, 1991.

14.

Cassedy J. The flourishing and character of early American medical journalism, 1797–1860. J Hist Med Allied Sci 1983;38:135–50.

15.

Nylenna M. Medisinsk fagspråk – gradvis mer folkelig og forståelig? Michael 2011;8:370–82.

16.

Butler R. Sources of the medical vocabulary. J Med Educ 1980;55:128–9.

17.

Wulff H. Lægevidenskabernes sprog. København: Munksgaard, 2003.

18.

Nylenna M. Små nasjonale tidsskrifter – har de noen fremtid? Tidsskr Nor Legeforen 2006;126:4–8.

19.

Nylenna M. Det nasjonale medisinske tidsskrift – hvorfor? Ugeskr Læger 1990;152:3761–5.

20.

Burnham J. The evolution of editorial peer review. JAMA 1990;263:1323–9.

21.

Pladek B. A variety of tastes: The Lancet in the early-nineteenth-century periodical press. Bull Hist Med 2011;85:560–86.

22.

Krefting E, Nøding A, Ringvej M. En pokkers skrivesyge. 1700-tallets dansk-norske tidsskrifter mellom sensur og ytringsfrihet. Oslo: Scandinavian Academic Press; 2014.

23.

Rian Ø. Sensuren i Danmark-Norge – vilkårene for offentlige ytringer 1536–1814. Oslo: Universitetsforlaget, 2014.

24.

Johannessen F. Alltid underveis: Postverkets historie gjennom 350 år: 1647–1920. Oslo: Elander, 1997.

25.

Tode JC. Øvelser i at læse engelske Tostavelses-Ords Endelser. Kiøbenhavn: Morthorst, 1788.

26.

Larsen Ø, Lindskog B. Johann Clemens Tode – Sundhedstidende 1778–1781. Oslo: Seksjon for medisinsk historie. Universitetet i Oslo, 1991. (Innledningen)

27.

Tveterås H, Grønland E. Norske tidsskrifter. Bibliografi over periodiske skrifter i Norge inntil 1920. Oslo: Universitetsbiblioteket, 1984.

28.

Bastiansen H, Dahl H. Norsk mediehistorie. Oslo: Universitetsforlaget, 2003.

29.

Olsen B. Recreation or professional necessity – The study tours of nineteenth century Norwegian physicians. I: Larsen Ø, red. The shaping of a profession. Physicians in Norway, Past and Present. Canton, MA: Science History Publications/US, 1996. s. 258–75.

30.

Grøn F. Det norske medicinske Selskab 1833 –1933. Oslo: Steenske Boktrykkeri Johannes Bjørnstad A/S, 1933.

31.

Bjerke EH. In search of unity: ideals and practices of natural science in early nineteenth century. Oslo: University of Oslo, 2012. (ph.d. thesis)

32.

Bjerke EH. Uavhengighet gjennom vitenskap: naturhistorie som økonomisk og politisk redskap i opplysningstidens Danmark og Norge. Oslo: Universitetet i Oslo, 2008. (masteroppgave i historie)

33.

Nylenna M. Fra fagfolk til folk flest. I: Bringedal B, Rø K, Ronge K, red. Fra pidestall til skammel. Festskrift til Olaf Aasland. Oslo: Den norske legeforening, 2014. s. 94–105.

34.

Larsen Ø, Nylenna M. Portretter og profiler i norsk medisin. Michael 2012;9: Supplement 11.

35.

(Møtereferat). Norsk Mag Lægevidensk 1840;1:185.

36.

Johns A. The birth of scientific reading. Nature 2001;409:287.

37.

Nylenna M. Scientific literature and the shaping of a medical profession in Norway. I: Larsen Ø, red. The shaping of a profession. Canton, MA: Science History Publications/US, 1996.

38.

Goode W. Community within a community: The professions. American Sociological Review 1975;22:194–200.

39.

Et lægevidenskabeligt Journal-Læseselskab i Christiania. Eyr 1827;2:77–9.

40.

Bjerke E. Bibliotheca Scolaria Osloensis. Oslo: Solum, 2012.

41.

Relman A. Anniversary discourse: The purpose and prospect of the general medical journal. Bull NY Acad Med 1988;64:875–80.

42.

Lock S. The medical journal – how? I: Fugelli P, Nylenna M, red. Kunnskap er makt – og bør deles med andre. Oslo: Universitetsforlaget; 1987. s. 115–8.

43.

Kronick D. Peer review in the 18th-century scientific journalism. JAMA 1990;263:1321–2.

44.

Godlee F. The ethics of peer review. I: Jones A, McLellan F, red. Ethical issues in biomedical publication. Baltimore, MD: Johns Hopkins University Press; 2000. s. 59–84.

45.

de Solla Price D. Science since Babylon. New Haven: Yale University Press, 1961.

46.

Nylenna M. Publisere & presentere. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2008.

47.

Seip A. Nasjonen bygges 1830–70. Bind 8. I: Helle K, red. Aschehougs Norgeshistorie. Oslo: Aschehoug, 1997.

48.

Dyrvik S, Feldbæk O. Mellom brødre 1780–1830. Bind 7. I: Helle K, red. Aschehougs Norgeshistorie. Oslo: Aschehoug, 1996.

49.

Hodne F. Norges økonomiske historie 1815–1970. Oslo: Cappelen, 1981.

50.

Myhre JE. Hovedstaden Christiania. Oslo bys historie. Bind 3. Oslo: Cappelen, 1990.

51.

Historisk statistikk, tabell 3.1. hjemmehørende folkemengde www.ssb.no.

52.

Statistiske Tabeller for Kongeriget Norge, udgivne efter det kongelige Finants-, Handelsog Told-Departements Foranstaltning Fjerde Række, indeholdende Tabeller over Ægteviede, Fødte og Døde i Norge for Aarene 1801 til 1835 inclusive. Christiania: Chr. Grøndahl, 1839.

53.

Tryland M. Kopper og koppevirus – 200 år siden første vaksinasjon i Norge. Tidsskr Nor Legeforen 2001;121:3546–50.

54.

Natvig H, Thiis-Evensen E. Arbeidsmiljø og helse: Yrkeshygienens og bedriftshelsetjenestens frembrudd og utvikling i Norge. 2. utg. Oslo: Norsk bedriftshelsetjeneste, 1989.

55.

Larsen Ø. Berglege Henrik Rosted og levekårene på Kongsberg ved slutten av 1790-tallet. Kongsberg: Sølvverkets Venner, 1994.

56.

Holme J, red. De kom fra alle kanter – Eidsvollsmennene og deres hus. Oslo: Cappelen Damm, 2014.

57.

Collett JP, red. Universitetet i Oslo 1811–2011. I-IX. Oslo: Unipub, 2011.

58.

Larsen Ø, Heiberg A. Å legge ut på studiereise – med legene Christen Heiberg og Christian Wisbech til København i 1823–1824. Michael 2008;5:11–23.

59.

Grytten OH. Purchasing power of labour: Norwegian real wages, 1726–2006. Scandinavian Economic History Review 2009;57:48–87.

60.

Hodne F. Økonomisk vekst og helse. I: Larsen Ø, Berg O, Hodne F. Legene og samfunnet. Oslo: Den norske lægeforening, 1986. s. 109–48.

61.

Callisen H. Physisk-medicinske Betragtninger over Kiøbenhavn. Kiøbenhavn: Brummer, 1807.

62.

Ridderström G. Helse og fysisk planlegging i Norge 1814–2008. Ås/Adamstuen: NMBU (ph.d. 2015:21), 2015.

63.

Torgersen N. De norske militær-legers uniformer fra 1805–1905. Christiania: Grøndahl og Søn, 1905.

64.

Holst F. De acidi nitrici usu medico dissertatio. Christianiae: Lehmann, 1816.

65.

Holst F. Hva er sykdommen som kalles Radesyge, og på hvilken måte kan den utryddes fra Skandinavia? (Morbus, quem Radesyge vocant, quinam sit, quanamque ratione e Scandinavia) Christiania 1817, norsk utgave ved Anne Kveim Lie. Michael 2005; 2: Suppl 2.

66.

Kringlen E. Norsk psykiatri gjennom tidene. Oslo: Damm, 2007.

67.

Larsen Ø. Frederik Holst og fengslene. Tidsskr Nor Legeforen 2001;121:3556–60.

68.

Mellbye F. Hva er samfunnsmedisin? Frederik Holst (1791 – 1871) – vår pioner i faget. Tidsskr Nor Legeforen 1993;113:3762–6.

69.

Larsen Ø, red. Norges leger 1996. 1–5. Oslo: Den norske lægeforening, 1996.

70.

Melchior JC, red. Københavns Universitet 1479–1979, bind 7: Det lægevidenskabelige Fakultet. København: Gad, 1979.

71.

Academia Chirurgorum Regia – Det kongelige kirurgiske Akademi 1787–1987. København: Universitetsbiblioteket. 1988.

72.

Larsen Ø. Schiff und Seuche 1795–1799. Oslo: Universitetsforlaget, 1968.

73.

Larsen Ø. Doris. Michael 2009;6:234–51.

74.

Skjelderup M. Anatomisk-physiologiske Forelæsninger for Anthropologer. Kjøbenhavn: K. Kristensen, 1807–1808.

75.

Andresen AF. Gregers Lundh. I, Arntsen JG. , red. Norsk biografisk leksikon 6. bind. Oslo: Kunnskapsforlaget, 2003. s. 152–3.

76.

Müller F, Klunzinger K, Saubert A, red. Die Künstler aller Zeiten und Völker. Vol. 3. Stuttgart: Ebner & Seubert, 1858.

77.

Holst F. Nekrolog. Michael Skjelderup. Norsk Magazin for Lægevidensk 1853;14:693–752.

78.

Skjelderup M. Forelæsninger over den legale Medicin. Christiania: Dahl, 1838.

79.

Larsen Ø, Lindskog B, red. Johann Clemens Tode – Sundhedstidende 1778–1781. Oslo/København: Seksjon for medisinsk historie, 1991.

80.

Larsen Ø. Johann Clemens Tode und die dänisch-norwegische Popularmedizin im 18. Jahrhundert. S. 269–76 I: Jäger H, red. «Öffentlichkeit» im 18 Jahrhundert. Göttingen: Wallstein, 1997.

81.

Nyerup R. Catalog over Det norske Videnskabersselskabs Samlinger. I. Bøger og Haandskrifter. Kjøbenhavn: Johan Frederik Schultz, 1808.

82.

Frank JP. System einer vollständigen medicinischen Polizey. I: Mannheim: Schwan, 1779, II: Mannheim: Schwan, 1779, III: Mannheim: Schwan, 1780; IV: Mannheim: Schwan: 1788, V: Tübingen: Cotta, 1813, VI: 1–2: Wien: Schaumburg, 1817, 3: 1819, Suppl. Bd 1: Tübingen: Cotta, 1812, Suppl. Bd. 2: (Voigt GC, red.) Leipzig: Kühn, 1825, Suppl. Bd. 3 (Voigt GC, red.) Leipzig: Kühn, 1827.

83.

Frankenau R. Det offentlige Sundhedspolitie under en oplyst Regiering. Kiøbenhavn: S. Poulsen, 1801.

84.

Brunn Wv. Medizinische Zeitschriften im 19. Jahrhundert. Stuttgart: Georg Thieme Verlag, 1963.

85.

Lind I. Norrøn mytologi frå A til Å. Oslo: Samlaget, 2007.

86.

Tveterås H. Den norske bokhandels historie. Forlag og bokhandel inntil 1850. Oslo: Norsk bokhandler-medhjelper-forening, 1950.

87.

Høyer S. Pressen – mellom teknologi og samfunn. Oslo: Universitetsforlaget, 1995.

88.

Johansen T. «Trangen til Læsning stiger, selv oppe i ultima Thule» Aviser, ekspansjon og teknologisk endring ca 1763–1880. Pressehistoriske skrifter nr 7/2006. Oslo: Universitetet i Oslo, 2006.

89.

Tveterås H, Grønland E. Norske tidsskrifter: Bibliografi over periodiske skrifter i Norge inntil 1920. Oslo: Universitetsbiblioteket, 1984.

90.

Nerheim G, Hiorth A. I: Arntzen JG, red. Norsk biografisk leksikon 4. bind. Oslo: Kunnskapsforlaget. 2001. s. 283–4.

91.

Redactionen. Norsk Magazin for Lægevidensk 1840;1:side IV.

92.

Nylenna M. Medisinsk ordbok. 7 utg. Oslo: Kunnskapsforlaget, 2009.

93.

Hjort JJ. Om en særegen Form af Lepra. Eyr 1831;6:301–5.

94.

Larsen Ø. Blodiglen – en medarbeider i aksjon. Tidsskr Nor Lægeforen 1991;111: forside:2231–3.

95.

Shapiro A. Semantics of the placebo. Psychiatr Q 1968;42:653–95.

96.

Sundhetsloven. Lov og forarbeider med innledning av Øivind Larsen. Michael 2010;7: Supplement 8.

97.

Briese O. Angst in den Zeiten der Cholera 1–4. Berlin: Akademie-Verlag, 2003.

98.

Hansen IK. Koleraen i Christiania i 1853. Oslo: Seksjon for medisinsk historie. 1985.

99.

Holst PM. Våre akute folkesykdommers epidemiologi og klinikk. Oslo: Aschehoug, 1954.

100.

Alsvik B. Døden i Christiania – Begravelsesvesenet i forrige århundre. www.oslo. kommune.no/OBA/tobias/tobiasartikler/t4989.htm.

101.

Tvedt KA, red. Oslo byleksikon. 4. utg. Oslo: Kunnskapsforlaget, 2000.

102.

Simmons G. Medical periodical literature. Bulletin of the Society of Medical History of Chicago 1922;2:1917–22.

103.

Nissen T, Wynn R. The recent history of the clinical case report: a narrative review. J R Soc Med Sh Rep 2012;3:87.

104.

Kosko J, Klassen T, Bishop T, Hartling L. Evidence-based medicine and the anecdote: Uneasy bedfellows or ideal couple? Paediatr Child Health 2006;11:665–8.

105.

Greenhalgh T, Hurwitz B. Why study narrative? BMJ 1999;318:48–50.

106.

Vandenbroucke J. In defense of case reports and case series. Ann Intern Med 2001;134:330–4.

107.

Wyller T. Kasuistikker for det 21. århundre. Tidsskr Nor Legeforen 2004;124:1913.

108.

Vandenbroucke JP. Case reports in an evidence-based world. J R Soc Med 1999;92:159–63.

109.

Kobro I. Norges Læger 1800–1908. I. Kristiania: Centraltrykkeriet, 1908.

110.

Kindem L. Doktar Lars Hallsteinson Istad. Voss: Vossebygdene,1930.

111.

Lærum B, Lærum OD. Lækjarar på Voss i eldre tid. Gamalt frå Voss. Voss: Voss bygdeboknemnd, 1980, s. 5–25.

112.

Sekse S. Prost Niels Hertzberg – Universalgeniet som vart eit ljos for sine fjordar – Liv og Gjerning. Kinsarvik: Hardanger Folkeminnelag, 2012.

113.

Larsen Ø. Den gamle legeboligen på Modum. Tidsskr Nor Legeforen 1994;114:649–51.

114.

Hem E. Steinbarnet fra Innset. Tidsskr Nor Legeforen 2007;127:3191.

115.

Bjerke EH. Et «tiaarigt Svangerskab». Tidsskr Nor Legeforen 2007;127:3249–53.

116.

Ianssen T, Hanevik HI. Dermoidcysten fra Innset. Tidsskr Nor Legeforen 2008;128:592.

117.

Grammeltvedt AT. Et «tiaarigt Svangerskap»? Tidsskr Nor Legeforen 2008;128:592.

118.

Bjerke EH. E. Bjerke svarer. Tidsskr Nor Legeforen 2008;128:592.

119.

Hem E, Børdahl P. E. Hem & P.E. Børdahl svarer. Tidsskr Nor Legeforen 2008;128:592–3.

120.

Brean A. Beretning om et mærkeligt Sygdomstilfælde – Stengel-Batten-Spielmeyer-Vogts sykdom. Tidsskr Nor Legeforen 2004;124:970–1.

121.

Nylenna M, Breivik N, Heiberg A, Larsen Ø. «Et høist mærkeligt Sygdomstilfælde hos flere Sødskende» Var distriktslege Jensen den første som beskrev pasienter med pantotenatkinase-assosiert nevrodegenerasjon (PKAN) i Volda i 1830? Tidsskr Nor Legeforen 2015; innsendt til vurdering

122.

Rettsmedisinsk sakkyndighet i straffesaker. NOU 2001:12. Oslo: Det kgl. Justis- og politidepartement, 2001.

123.

Sørnes T. Ondskap – de henrettede i Norge 1815 – 1876. Oslo: Schibsted, 2010.

124.

Apenes G. Stor tanke i liten by. Legemidler og samfunn 2002: nr.1: 61–4.

125.

Larsen Ø, Børdahl PE. Hvorfor et «allmindeligt Hospital for Riget». I: Natvig JB, Børdahl PE, Larsen Ø, Swärd ET, red. De tre Riker – Rikshospitalet 1826 – 2001. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2001.

126.

Larsen Ø. Doktorskole og medisinstudium. Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo (1814 – 2014). Michael. 2014;11: Supplement 15, figur 29, s. 93.

127.

Burnham JC. Health care in America – a history. Baltimore: Johns Hopkins University Press, 2015.

128.

Myhre JE. «Askepotterne blant landets embetsmænd» – legenes vei til samfunnstoppen 1811–1860. Michael 2011;8:532–44.

129.

Larsen Ø, Fretheim A, Larsen IF, Westin S, red. Medisinsk kunnskap : hvor kommer den fra, og hva brukes den til? Oslo: Gyldendal Akademisk, 2012.

130.

(Møtereferat) Norsk Magazin Lægevidensk 1840;1:184–92.

131.

Horne H. Træk av veterinærvesenets historie i Norge. Oslo: Cappelen, 1925.

132.

Andresen AF. Nytte, dannelse, vitenskap? Universitetet og økonomifaget i det nye Norge 1811–1840. Oslo: Universitetet i Oslo, 2004. (dr. avh.).

133.

Moseng OG. Ingen enkle veier til helse – Om måten å forstå historisk utvikling av helseforhold på. Arr – Idehistorisk tidsskrift 2015;27(nr. 2–3):3–17.

134.

Roos M. Universitetsreformator, opplysningsmann og politisk rebell – Johann Friedrich Struensee, offentligheten og forslaget til reform av det medisinske fakultetet 1771. Michael 2015;12:369–83.

publication-image

Search in Michael

Translate (By Google)

Contact:

Michael, c/o professor Øivind Larsen | p.o.box 1130 Blindern | N-0318 Oslo, Norway |

Epost: oivind.larsen@medisin.uio.no